Redd for korona? Anmeld naboens barn

Folk har tilpasset seg en ny og totalitær hverdag så raskt at de roper på mer inngripende tiltak, bøter og sanksjoner. Den hjertevarme koronadugnaden er i ferd med å utvikle en ny og mørkere side.

Forrige søndag hadde vi to politibetjenter på døra her. Noen hadde ringt inn og meldt fra om mistenkelige personer som gikk rundt og ringte på dører for å selge noe.

Det likte verken innringeren eller politiet i disse koronatider.

Vi forklarte at vi ikke hadde hatt noen mistenkelige folk på døra, men at et par ungdommer fra nabolaget hadde ringt på for å selge aviser (mens de holdt trygg avstand, brukte hansker og tok betaling med vipps).

I går fikk jeg kjeft av en gammel dame i butikken da jeg i et uoppmerksomt øyeblikk kom i skade for å stå nærmere henne enn én meter da jeg skulle betale mens hun pakket varene sine i poser.

Skikkelig sint var hun. Og hun er ikke den eneste.

Les også: (+) Korona i Russland kan bli en sikkelig krise

De siste dagene har Facebook flommet over av rasende innlegg om folk som står for tett i butikken, ungdommer som lufter seg uten voksne og som ikke holder anbefalt avstand til enhver tid, to familier som sitter rundt et bål enda de «åpenbart ikke er fra samme husstand».

Og ikke minst, og verst av alt: folk fra andre bydeler som kjører til vår bydel for å gå tur i marka og dermed skaper overfylte og visstnok livsfarlige parkeringsplasser.

I Dagsavisen har politisk redaktør Lars West Johnsen skrevet et innlegg med overskriften «Til dere jævla joggere: Gå en tur i ro eller løp langs riksveien, egoister.»

Johnsen hadde gått tur tur langs Akerselva i Oslo og forbannet seg over alle som gjorde det samme, i hvert fall de som holdt et høyere tempo enn han selv.

Den hjertevarme koronadugnaden er i ferd med å utvikle en ny og mørkere side.

Vi ringer politiet for å få dem til å ta ungdom som selger aviser. Vi peker på alle andres feil. Det er jævla egoistisk å hamstre, å gå ofte i butikken, å dra på hytta, å dra til nabobydelen, å jogge, å gå en familie i bredden på gangveien.

Og det er i hvert fall jævla egoistisk å ikke holde samme tempo som Johnsen, en solfylt lørdag på en av Oslo’s mest populære turdestinasjoner, disse ukene da folk har stress og redsel i kroppen , og ut er det eneste stedet det er lov å gå.

Det skal ikke mye til før man har tråkket over en eller annens koronagrense. Eller som en bekjent med to gutter i barneskolealder skrev til meg da vi diskuterte dette (på trygg digital avstand):

«Jeg kjenner at frykten for «å gjøre noe galt» er nesten større enn frykten for viruset. Jeg respekterer selvfølgelig tiltakene og gjør så godt jeg kan for å får hverdagen til å gå opp, for at barna skal ha det bra – inkludert få luft og fysisk aktivitet.

Men når vi spiller «avstands-fotball» på løkka og har med én kompis (som også trenger å riste løs kroppen), så kjenner jeg blikkene i nakken… I det jeg pleier å omtale som Norges beste nabolag.»

I Facebook-grupper foreslås det forbud mot å kjøre til parkeringsplasser i skogkanten. Og når en i kommentarfeltet forsiktig forsøker å påpeke at det er litt vanskelig å unngå mange folk i marka når alt annet er stengt, og man skal holde avstand til andre mennesker, er svaret: «jeg tror det er tydelig at det er mye som gjøres noe med nå om dagen.» 

Beordring, bøter og sanksjoner er blitt etterlengtet hverdagskost. Problemet har en enkel løsning!

Folk har tilpasset seg en ny og totalitær hverdag så raskt at de gjerne vil ha mer bøter og sanksjoner. I hvert fall for alle andre. Vi ringer gjerne politiet også, for å sladre. Det har allerede blitt hverdagskost.

Jeg synes det er skummelt.

For hva skal folk gjøre, egentlig? Det er mange som bor i Oslo, ofte trangt i små leiligheter. Noen barn og ungdommer har ikke et trygt hjem å oppholde seg i. Fengselsstraff venter den som drar på hytta. Folk skal ikke hamstre, men likevel gå få ganger i butikken. Folk bør ikke ta kollektivt.

Men de skal heller ikke ta bilen til det som er nødt til å bli overfylte parkeringsplasser for å komme seg en tur i skogen. Barna får ha en venn eller to å leke med, men de to familiene må for all del ikke gå tur sammen. Og i hvert fall ikke sitte rundt et bål. Den slags egoistiske og ubrukelige folk burde straffes med sanksjoner og bøter. NÅ!

Eller?

At koronaloven og andre fullmaktslover kan bli brukt til mer inngripende tiltak enn det som er helsefaglig nødvendig, fremstår som en helt reell trussel. I krisetider blir folk betrygget av handlekraftige ledere. Og det er tydelig at mange nå vil ha mer handlekraft, flere regler og sanksjoner. Og ettersom hvermansen har blitt smitteeksperter, spiller det ikke så stor rolle hva fagfolk måtte mene.

Hytteforbudet er illustrerende nok.

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet mener det er mer nyttig at folk drar til fjells enn at de løper hverandre ned langs Akerselva i Oslo. Folkemobben har for lengst slått fast at hyttefolket er uansvarlige, rike egoister fra Oslo.

Mange vil nå ha enda strengere tiltak. Se til Kina! Om tre uker har vi det som i Italia! Steng folk inne!

Ja, Kina har stengt folk inne. Også barn. Og foreldre. Uten kontakt med hverandre i ukesvis. Traumatisere barn for å redde eldre? Det er åpenbart mange umenneskelig vanskelige politiske avveininger som må foretas akkurat nå. Og de må foretas i en situasjon der det er vanskelig å vite hvor lenge vil vare og hva som er best totalt sett. Unngå smitte i størst mulig grad, men også ivareta voksne og barns psykiske helse og økonomi.

Vi skal ha respekt for at disse avveiningene er nettopp umenneskelig vanskelige.

Og vi skal gjøre så godt vi kan med å rette oss etter råd, anbefalinger og regler fra myndighetene. Selvfølgelig skal vi det. Men jeg er redd myndighetenes avveininger ikke vil bli gode når de tas i et klima der befolkningen roper om strengere tiltak og stadig retter pekefingeren mot hverandre. Og hvor fordommer av ymse slag om «de andre» bobler til overflaten i raskt tempo.

For et samfunn der ungdom som på (foreløpig lovlig vis) selger aviser blir anmeldt til politiet kan umulig være konstruktivt.