Heisann, hvor kommer den fra? En svær Mercedes sneier nesten bakskjermen min og raser over i kjørebanen ved siden av. Den ville ferden fortsetter i stor fart med slalåmkjøring mellom bilene i begge filene. Føreren treffer så vidt innkjøringen til tunnelen ved Hamborgstrøm og forsvinner for mine øyne.
Vi befinner oss i Rosenkrantzgata i Drammen. En firefelts-vei med førsteklasses oversikt og nesten rett fram til Nedre Eikers grense. Det er plantet trafikklys for omtrent hver 100 meter, og man skulle tro det var nesten umulig å kollidere, uansett vær og føre. Men det motsatte skjer. Flere ganger i uka kan vi lese om biler som kjører inn i hverandre, og i sommer har det også vært ulykker på strekningen med alvorlige personskader. Jeg sier til meg selv, der jeg sitter bak rattet, at det ikke er så truende at det fins syv milliarder mennesker i verden. Men at det fins like mange hjerner, der det foregår de underligste ting, det er meget skremmende.
Det var et stort framskritt for Drammen da den nye firefeltsveien Rosenkrantzgata var ferdig i 1961, etter en etappevis utbygging over flere år. Utbyggingen foregikk samtidig med at Spiralen gjennom Bragernesåsen ble sprengt ut. Massene fra dette spennende tunnelarbeidet ble i stor grad brukt i forbindelse med veibyggingen. I begynnelsen var trafikken beskjeden, da bilrasjoneringen først ble opphevet i 1960. Men den økte raskt, og det samme gjorde kollisjonsfrekvensen.
Drammensavisene satte med jevne mellomrom søkelyset på det man kalte villmannskjøringen på den nye, flotte veien. Nye sikkerhetstiltak kom på plass, informasjon og trafikkovervåking ble intensivert, men stadig smalt det i gata.
Vi i gamle Fremtiden skrev siste gang om saken i august 2000. I artikkelen heter det: «Vi som nesten daglig kjører i Rosenkrantzgata konstaterer at minst 90 prosent av bilførerne kjører fornuftig med riktig avstand, selv om farten til tider kan være i overkant av det tillatte. De mange farlige situasjonene oppstår når det forvirrede og tanketomme mindretall, glemmer både fartsregler og avstand til forankjørende bil. Hvorfor opptrer noen som bøller i trafikken og utsetter seg selv og andre for livsfare? Svarene er trolig kompliserte, men det er en kjensgjerning at ungdom og folk i dyre biler er de største synderne. Noen av disse ego-gutta er eplekjekke nok til å stå fram i mediene og skryte av sine fartsbøter, samtidig som de understreker at norske trafikkregler ikke passer inn i deres hektiske hverdag.»
Dette skrev vi altså i Fremtiden for 13 år siden. Trygg Trafikk, politiet og veimyndighetene har i alle disse årene som har gått drevet et stort kontroll- og informasjonsarbeid, men har det hjulpet? På landsbasis har arbeidet vært en suksess, med stadig synkende døds- og ulykkestall, men i Rosenkrantzgata smeller det minst like ofte som ved årtusenskiftet.
Hva kan samfunnet gjøre for å presse fornuft og kontrollert oppførsel inn i disse fartsgale hjerner?
Trolig er det et meget langsiktig arbeid, og foreløpig er nok pisken det viktigste redskapet: Hyppige kontroller, intensivert TV-overvåking, prikker og farvel til førerkortet. -Men dessverre viser det seg at mange kan kjøre i årevis uten førerkort og forårsake nye ulykker. Men forsikringsselskapene kan i alle fall sørge for at de som har ansvaret for de materielle ødeleggelsene må betale for dem i form av skyhøye forsikringer. Bilførere, som setter sikkerhet og et fornuftig kjøremønster i høysetet, må slippe å betale for andres galskap i trafikken.
Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag