Psykisk helse er folkehelse

Det finnes knapt noe viktigere enn psykisk helse.

Du blir sjeldnere syk hvis du har det godt psykisk. Og du blir fortere frisk hvis du skulle bli syk. Derfor er psykisk helse en viktig del av satsingen på folkehelse.

I Dagsavisen 9. januar hevder kommunepsykolog Heidi Tessand at jeg er mer opptatt av trapper og grønnsaker enn psykisk helse i satsingen på folkehelse. Det stemmer ikke. Psykisk helse en svært viktig del av folkehelsemeldingen som vi nå arbeider for fullt med i departementet mitt. Arbeidet favner de fleste departementene, fordi den viktigste innsatsen for folkehelse skjer utenfor helsetjenesten.

Et godt liv i lokalsamfunnet er viktig for å forebygge både fysisk og psykisk sykdom. Jo mer integrert vi er i lokalsamfunnet, jo mindre risiko har vi for alt fra forkjølelse til hjerteinfarkt, fra kreft til depresjon. Å bli sett, hørt og tatt vare på gir motstandskraft. Folkehelse handler om å sørge for at barn og unge får en god start i livet. Det er det viktigste av alt. For en god barndom varer livet ut.

Derfor handler folkehelse også om å skape et rettferdig arbeidsmarked og gode arbeidsforhold for alle, og om samfunnets evne til rettferdig fordeling. Det handler om å utvikle trygge lokalsamfunn med gode møteplasser hvor alle kan føle tilhørighet, og hvor vi trekker hverandre med i aktiviteter og frivillige organisasjoner. Det handler om å inkludere minoriteter og mennesker fra andre kulturer i fellesskapet.

Menneskene er hele. Vi har både en fysisk og en psykisk helse. De som sliter psykisk må få bedre hjelp av bedre kvalitet. Vi vet at psykiske problemer er en voksende årsak til frafall både fra arbeid og utdanning. Det er en av grunnene til at vi må styrke de tidlige tilbudene der vi lever livene våre: Fastlegen, psykologen, helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

Takk til Heidi Tessand for kloke tanker. Da jeg møtte Psykologforeningen 3. januar var halve møtet viet til å lytte til Heidi Tessands egne erfaringer i Ski kommune. Det var interessant lærdom, og jeg satt igjen med inntrykk av at dette er eksempel til etterfølgelse. En psykolog som ikke sitter bak et skrivebord, men som er aktiv i nærmiljøet, som ser mennesket i sin samfunnskontekst og som forstår at når noen sliter på skolen så kan det skyldes forhold langt utenfor skolegården, en som engasjerer seg bredt og tverrfaglig for å legge til rette for det vi kan kalle utsatt ungdom. Og med tilsynelatende gode resultater.

Så jeg tror vi er enige om det grunnleggende: At det viktigste arbeidet for folkehelse foregår i lokalsamfunnene der vi lever livene våre. Det er der vi legger grunnlaget for helse - og uhelse. Derfor må vi tenke bredt når vi skal satse på folkehelse.