Det har lenge vært omveltninger i den norske skolen. Både strukturelt og med nye læreplaner.
Når man endelig har fått implementert en lærerplan, kommer politikere som skal sette sitt spor med en ny uten å ha rådført seg med de som jobber i skolen. Lærere og annet personal i skolen tilpasser seg etter beste evne, men ingen etterspør erfaringer fra arbeidet med forrige læreplanen.
Les også: I denne delen av Oslo er barna mest aktive
Man ser utvikling i retning av økt utfordrende atferd blant elever. Barn og unges psykiske helse settes på prøve. Eksempler på dette er digitale medier, mobbing og utestenging, og at mange, spesielt gutter, sliter med å finne sin plass i den altfor teoretiske skolen. Elevens psykososiale utfordringer kommer «i veien for» undervisningen.
Det er ikke plass til algebra når lillesøster er syk, familien sliter og fokus er en annen plass enn på skolen.
Håpet om at fagfornyelsen alene skal kunne omfavne og dekke disse utfordringene er urealistisk. Stortingmelding 28 (2015–2016) sier følgende:
«Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Deltakelse i barnehage og skole legger grunnlaget for sosial mobilitet, demokratisk forståelse og medvirkning.»
Les også: Advarer politikerne: De sårbare barna er ikke bare et koronaproblem
Skole og barnehage anses som samfunnets grunnmur, og der skal både elev og lærere føle seg trygge og ivaretatt. Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema i skolen. I dette arbeidet mener vi fagutdannede miljøterapeuter er en viktig ressurs for å jobbe med og ivareta alle barn og unges trivsel og trygghet.
Denne yrkesgruppen innehar den nødvendige kompetansen til å avdekke og jobbe med ulike psykososiale utfordringer blant elever i skolen. Det er viktig at elever som har utfordringer, opplever fremgang og mestring. Dette demper frustrasjon, opplevelse av nederlag og hjelpavhengighet. Trygge relasjoner har stor betydning for læring og utvikling både faglig og emosjonelt blant barn og unge.
Mange skoler har allerede ansatt miljøterapeuter, og har gode erfaringer med dette.
Les også: Hadde jeg vært 15 år under korona, ville jeg trolig ikke gjort noen av disse tingene
I dagens skole står majoriteten av lærerne i store klasser, med store utfordringer. Det er et enormt press, og mye ansvar. Læreren ønsker å jobbe med relasjon til sine elever for å se alle og etterkomme deres behov. Men det er knapt med tid og mange tilkjennegir at de ikke mestrer sin rolle. Derfor forlater mange lærere dessverre skolen, særlig nyutdannede, da «praksisjokket» blir heftig.
For å styrke laget rundt eleven mener vi tiden er inne for å sikre hvert klassetrinn en miljøterapeut.
Dette bør lovfestes. Miljøterapeutene skal først og fremst jobbe forebyggende med elevene. De skal bistå, veilede og samarbeide med lærerne i vanskelige og utfordrende elevsaker.
Miljøterapeuter i skolen er ofte utdannet vernepleier, sosionom, barnevernspedagog eller sykepleier.
Nye endringer i opplæringsloven og fagfornyelse av læreplanen alene er ikke nok, det krever også egnet kompetanse for å bistå og samarbeide med lærerne til elevens beste.
Les også: «Pandemien viser seg som den ultimate stresstest for et til dels utskjelt norsk barnevern»
Dersom nullvisjon for mobbing og selvmord skal virke forebyggende, er man nødt til å tenke nytt om forebyggende arbeid i skolen. Per 15.02.2021 har ca 4500 skrevet under oppropet til Trond Helgheim Spurkeland om nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolen
Skolegang er både en rett og en plikt. La oss styrke laget rundt elevene slik at de får så gode forutsetninger som mulig til å fullføre grunnskolen.