Problemskoleprofitørene

Visste du at multinasjonale konsulentselskap tjener millioner på problemskoler i Oslo? Ikke det nei. Vil du vite hvordan? Det får du ikke. Det er en forretningshemmelighet.

Den egenrådige Utdanningsetaten i Oslo har denne vinteren satt inn konsulenter fra Ernst & Young (EY) for å løse skolevolden i Oslo. Avtalen er stikk i strid med politikken byrådet ønsker å føre. Tilfeldig? Nei. I årevis har problemskoleprofitører tjent penger på å «fikse» problemskoler på Oslo øst.

Allerede i 2006 inngikk Stortinget en avtale med høyrestyrte Oslo kommune om å utligne sosiale forskjeller i Oslo i løpet av 10 år. En del av dette prosjektet er Flerårig skoleutvikling i utsatte områder (SKU) som ble igangsatt våren 2012 og som avsluttet skoleåret 2016/2017. Prosjektet identifiserte 13 skoler med mellom 78% og 90% minoritetsspråklige elever som problemskoler.  Konsulentbyrået EY skulle fikse det hele. De fikk derfor en rammeavtale med Utdanningsetaten i Oslo.

Rammeavtalen som EY har inngått med Utdanningsetaten får en ikke se.  Den er en forretningshemmelighet.  Hva EY faktisk gjør eller hva det koster får en derfor ikke vite. For åpenhet vil skade skolenes omdømme frykter Utdanningsetaten. De frykter dårlig omtale og negative overskrifter i avisene. For å unngå offentlighet ansees derfor EY som en del av Utdanningsetaten. Da kan EY sitt arbeid defineres som interne arbeidsdokumenter som offentligheten ikke bør få tilgang til. Ikke kan en få vite kvalifikasjonene til konsulentene heller, for da kan de bli headhuntet.  Dette gjelder også for avtalene som Utdanningsetaten snikinngikk med EY om å løse skolevolden i Oslo.

Ikke nok med det.  EY er både et multinasjonalt selskap med forretningshemmeligheter og en del av Utdanningsetaten for å unngå at offentligheten får vite hvordan de «fikser» skolene på Oslo øst. Denne «fikse» dobbeltrollen gjør det umulig å ansvarliggjøre EY og Utdanningsetaten for SKU. Det er derfor ikke mulig å finne ut om «problemskoler» fikses. Bortsett fra i Utdanningsetatens egen suksessfortelling. Den lages av et annet konsulentselskap, Oxford Reseach (OR).

OR er ikke fra Oxford, men Kristiansand. Administrende direktør og eier av 25% av aksjene i OR var frem til høsten 2015 Harald Furre. Furre er i dag ordfører i Kristiansand. Han gikk i 2015 til valg på å kopiere Oslo for å få en bedre skole, for Oslo hadde vist vei og oppnådd gode resultater. Båndene til Høyre er tette. I mai 2015 gikk arrangementet «Hva kan vi lære av Osloskolen?» av stabelen i Kristiansand. Der snakket tidligere skolebyråd Anniken Hauglie sammen med Haugerud-rektor Trond Nilsen. Samme dag sprakk Haugerud-saken om den grunnlovsstridige kneblingen av lærere i Osloskolen i media. Civita-leder Kristin Clemet ble valgt inn i styret i OR i 2011.

OR har som EY en rammeavtale med Utdanningsetaten i Oslo. Som med EY er innhold, metodikk og priser forretningshemmeligheter samtidig som OR sees på som en del av Utdanningsetaten for å unngå offentlighetens søkelys. Avtalene ble forlenget i fire år av Høyrebyrådet rett før valget 2015. De er derfor trojanske hester, plassert av Høyre i Raymond Johansens skolepolitikk, for å videreføre Høyres markedsbaserte konkurranseskole mens Ap styrer Oslo.

På nettsidene sine forklarer OR hvordan de gjør dette. De «kombinerer kvaliteten i sine analyser med et språk som gjør den nye kunnskapen tilgjengelig for et bredt publikum» skriver de. På «problemskolene» bruker de derfor et «overordnet analytisk rammeverk» som er «mest mulig skreddersydd prosjektdesign til det enkelte oppdrag.» Hva de gjør er heller ikke til å forstå.  De skriver at «for å kunne gjennomføre en systematisk, grundig og relevant evaluering, er det viktig at en benytter en tilnærming som dekker et bredt spekter av dimensjoner.» Gjennom det blir en «i stand til å belyse de sentrale sammenhengene som må være til stedet for at «tiltaket» skal kunne lykkes. Å si noe om hvor godt «tiltaket» fungerer. Å kunne gi velbegrunnede innspill til hvilke strategiske og administrative grep som kan tas for å skape en enda bedre måloppnåelse.»

Dette har gitt liv til en helt egen evalueringsmodell (se bilde) som selvsagt også er en forretningshemmelighet.  Men, i følge OR gir modellen «et godt grunnlag for å analysere måloppnåelse, tiltak og effekter.» Videre fungerer den, i følge OR, som «et godt redskap til å analysere oppbyggingen og implementeringen» av noe de kaller «gevinstrealisering.»  OR mener at «en kan se på sammenhengen mellom målet for «den offentlige intervensjonen» og effektene av tiltaket. Det overordnede spørsmålet for dette kriteriet kan derfor sies å være følgende: I hvilken grad nås tiltaket målsetninger, og i hvor stor grad skyldes de oppnådde resultatene tiltaket, og ville de ikke ha blitt oppnådd uten tiltaket?»

De luftige evalueringene lages av fem statsvitere, en Cand. Agric fra Norges Landsbrukshøyskole, en siviløkonom og en med master i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Ingen har pedagogisk utdanning.

OR har produsert flere rapporter som sier at konsulentene fikser problemskoler, men Utdanningsetaten ønsker ikke å offentliggjøre disse.  En av rapportene konkluderte i mai 2016 med at SKU er et program i fremgang. Men de skriver også at selv om de ikke lykkes må det ikke gå ut over ambisjonene. Suksessen begrunnes i sirkelforklaringer som: ”Selv om tiltakene ikke gir de store utslagene, så betyr ikke det at tiltaket ikke gir ringvirkninger. Hvis SKU-aktivitetene ikke hadde vært der, kunne forholdene faktisk ha sett verre ut”.

I juni 2016 laget OR et notat med utgangspunkt i seks av skolene i SKU. Tanken var å finne “innsatser” som kan prøves ut på andre skoler. Et punkt som ble trukket frem er at «ved strategisk distribuert ledelse for distribuert lederskap får en mer tid til ledelse». OR skriver at ”her måtte vi skape tilliten fra starten av. Vi hadde en kjempekamp, felles ekstern fiende som vi måtte stå sammen mot, og hvis en hadde bukket under, så tapte vi. Vi sa tidlig at denne krigen skal vi vinne.” Utfallet av konsulentenes «krig» på «problemskolene» ble offentliggjort i ORs sluttrapport i mai 2017. Konklusjon var at ”SKU har ført til endringer og positiv utvikling på en rekke forhold som er viktige for skoleutvikling i utsatte områder. Dette er forhold som sannsynligvis også bidrar til elevenes læringsutbytte og skolenes bidrag til elevenes læring. I tillegg har prosjektet ført til læring som vil være nyttig for andre skoler og skoleeiere”.  Resultatet er derfor, i følge Oxford Research, en suksess. Millionene til konsulenter var vel anvendte penger.

Etter fem års forsøk på å fikse 13 «problemskoler» skal EY nå fikse sju videregående skoler som er i trøbbel.  Det ufrie skolevalget i Oslo skaper nemlig ikke bare stadig nye «problemskoler». Det skaper også et marked for problemskoleprofitører.  De lager rapporter som forteller at konsulentbruk er topp. Rapportene legitimerer også det ufrie skolevalget. Dette skjønte Høyre den gang. I årevis har penger som burde gått til elever på Oslo øst endt opp hos konsulentselskap, også ledet av høyrepolitikere.  I konsulentrapportene nevnes heller aldri årsakene til at «problemskoler» oppstår. I stedet skaper konkurranseskolen stadig nye «problemskoler» og dermed også nye markeder for konsulentselskap. Akkurat nå Ernst & Young halvveis i sine «ståstedsanalyser» av sju videregående skoler i Oslo. «Analysene» vil aldri løse problemet med det ufrie skolevalget. Det rammer skolebarna, men ikke problemskoleprofitørenes bankkontoer.

Simon Malkenes