Problemet med politisk korrekthet - og hvorfor Trump er viktig.

Jeg liker veldig godt tanken på en verden der ting jeg sier og gjør ikke fornærmer de rundt meg - en verden der ytringsfriheten er viktigst, der folk flest ikke lar seg påvirke av hva andre har å si om hvordan de lever sine liv. Samtidig innser jeg at vi i en slik verden, der handlinger ikke har konsekvenser, vil slite med å utvikle oss til det bedre.

Handlinger har konsekvenser. Enten det er ting vi sier, ting vi gjør, ting vi uttrykker eller ting vi ikke uttrykker, er det naturlig for mennesker å komme med reaksjoner. Mange frykter at reaksjonene er negative, og velger derfor å ikke handle, imens andre velger å ignorere reaksjonen og handle likt gang på gang. Resultatet er det samme. Handlingen, eller den planlagte handlingen, forblir uendret. Når jeg uttrykker meg nok ganger må jeg være klar over en ting: Negative reaksjoner er uunngåelige. De kan være slemme, de kan være ubehagelige og de kan være ødeleggende, men de har alle én ting til felles: De oppmuntrer til forandring.

Jeg liker veldig godt tanken på en verden der folk ikke tar seg nær av andres handlinger. Dessverre er det nettopp det å provosere som også skaper debatt. I en tid der «politisk korrekthet» blir presset på oss fra alle mulige sider møter vi derfor et voksende problem: Det har blitt upopulært å si ting som de er, upopulært å trosse det vi oppfatter som flertallet av befolkningen. Samtidig ser vi en hyppigere politisering av ting som blir sagt og gjort - hvilket har en avskrekkende virkning på de som faktisk tør å bruke sin stemme. Det samlede resultatet er at den tause majoritet vokser, imens representanter fra det talende flertall får stadig mindre konkurranse. Debatten blir dempet til det talende flertalls fordel.

Dette har en ødeleggende effekt på ytringsfriheten, en menneskerett som fungerer bedre på papir enn den gjør i praksis. Det at politisk korrekthet begynner å bli normen for hvordan vi skal si og gjøre ting er en skummel utvikling. De som velger å reise seg mot det talende flertall blir oftere og oftere møtt med destruktivt hat heller enn konstruktiv debatt. 

Trump har bidratt til å sette dette problemet i lys. Hans valgkampanje var nemlig styrket av kandidatens appell til de som var redde for å handle, der han selv stod som en sterk frontfigur for den tause majoritet. Viktigere enn kandidatens politiske syn, var muligens håpet han ga om endring i hvordan ytringsfriheten har blitt påvirket av politisk korrekthet. Som talende mindretall begynner det å bli nærmest ulovlig å si det du vil når det du har å si regnes som «upopulært». Trump er viktig fordi han ikke har latt seg hindre av sin appell til den tause majoritet, noe det burde være lov til å si seg enig i uten å trenge å støtte han eller hans politikk.

Jeg kunne altså ønske det var lov å rose Trump uten å få dødstrusler fra venner og bekjente. For, uavhengig av politisk engasjement, så er det å snakke pent om en person som representerer noe politisk ukorrekt gjort til en dødssynd i dagens verden. Selv om du sannsynligvis har et flertall mennesker bak deg som støtter ytringsfrihetens og vil lytte, er det de som har etablert seg som representanter for det politisk korrekte som får det siste ordet. 

Det at vi lar en godt etablert gruppe med påvirkningsagenter styre hva som er politisk korrekt stopper videre utvikling av samfunnet. I realiteten burde ingen handlinger bli stemplet som feil kun fordi en gruppe "populære" reagerer negativt på det som blir gjort eller sagt. Vi må hindre en utvikling der det å debattere uenigheter blir upopulært - en utvikling som vil gjøre det politiske bildet ensidig og nådeløst. Det at vi har majoriteter og minoriteter innen politikken er åpenbart, men det burde ikke frata mindretallet makten til å forsvare seg ved å kritisere flertallet.

Folk burde kunne si hva de vil til hvem de vil, så lenge det ikke skader mottakers generelle rettigheter. Dette er ytringsfrihetens viktigste prinsipp, et prinsipp som nå står til fare for å bli ødelagt av presset på å være politisk korrekt. Det burde ikke være en menneskerett å slippe å føle seg «krenket» av det andre sier, da dette setter en stopper for sunn debatt. Negative reaksjoner vi får på handlinger burde heller sees på som muligheter til å lære – muligheter til å forbedre oss selv og samfunnet rundt oss. En verden der det blir stadig farligere å åpent representere den tause majoritet representerer en skummel utvikling - en utvikling som potensielt kan sette oss flere tiår tilbake i kampen for en perfekt ytringsfrihet.

Vi må være mer åpne. Vi må respektere at en sak har flere sider, selv om vi er uenige i hva de andre sidene innebærer. Vi må lære oss at det er både viktig og lov å uttrykke følelser når vi er uenige, men at disse følelsene ikke skal stoppe folk fra å ytre. Man burde ikke trenge være redd for å gå mot strømmen. 

Jeg vil at verden skal gå fremover, ikke bakover, og derfor må vi endre oss. Vi må slutte å tillate at gammeldagse tenkemåter styrer normene for hvordan vi skal tale og oppføre oss.