Prisen for sex

Det rapporteres om en eksplosjon i antall graviditeter som følge av covid-19.

Unge kvinner i mange land betaler en høy pris for å ha ubeskyttet sex.

P-pillen revolusjonerte verden da den kom, nå står vi overfor den største globale krisen i vår tid og det er for lav prevensjonstilgang.

Det er på tide å ta tak i konsekvensene av den manglende tilgangen til prevensjon som har oppstått i forbindelse med covid-19 i utviklingsland. I anledning Verdens Prevensjonsdag 26. september diskuterer vi pandemiens forverring av dette.

P-pillen kom til verden i 1960 som det første hormonpreparatet for å forhindre uønsket graviditet.

Les også: – Når jeg har blitt drapstruet, hender det at jeg blir noe snillere i neste spalte

Den har siden vært helt avgjørende for kvinners rett til å bestemme over eget liv. Mangelen på den lille pillen ødelegger for millioner av kvinner verden over, hver dag.

Frihet

Sex er et menneskelig behov. Tilgang til prevensjon er en sentral del av FNs bærekraftsmål 2030. Året 2020 er et krevende år for mange, behovet for nærhet er derfor ekstra stort. Vi slutter ikke å ha sex selv om det er en pågående pandemi. Tenk deg at du går for å kjøpe p-piller, men apoteket er stengt og du vet ikke når det åpner igjen.

Mange millioner kvinner verden over opplevde dette da covid-19 brøt ut.

Da øker sjansen for en uønsket graviditet. Hvilke konsekvenser dette får for hvor mange jenter og unge kvinner som returnerer til skolebenken, når skolene og universitetene åpner igjen, gjenstår å se.

Det rapporteres om en eksplosjon i antall graviditeter som følge av covid-19. Det samme skjedde da ebola rammet Vest-Afrika i 2014, og det er naturlig å anta at konsekvensene vil bli sammenlignbare. De stedene hvor tilgang til god utdanning, tilgang til trygge fødsler og medisinsk hjelp, helsetjenester og økonomisk støtte allerede er kritisk, kan konsekvensene bli svært dramatiske.

I mange land er det vanlig med kjønnsdelte internatskoler hvor elevene bor store deler av året, gjerne opp til 20-årsalderen. På grunn av covid-19, må disse elevene nå bo hjemme.

Les også: Korona: Flere mødre fikk fødselsdepresjon

Fritidsaktiviteter, religiøse og sosiale arenaer er stengt, noe som gjør at mange har mye tid til overs.

Det er derfor stor sannsynlighet for at unge er mer seksuelt aktive og unge kvinner mer utsatt for å få en uønsket graviditet nå, enn før covid-19. 25 millioner kvinner tar usikker abort hvert eneste år, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Mange av disse abortene er selvpåførte, og årlig dør ca. 23.000 kvinner som følge av dette.

Abort er siste utvei, og derfor er det ekstremt viktig å gi kvinner tilgang til prevensjon, og korrekt informasjon om reproduktiv helse.

Nedstengning

I mange land har ledere vært tvunget til å prioritere midler til smittevern og behandling av covid-19-pasienter, dermed har andre helsepolitiske spørsmål blitt nedprioritert.

De landene som heller ikke før covid-19 hadde seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) som et satsningsområde, vil møte ekstra store konsekvenser av covid-19. Marie Stopes International rapporterer at i perioden januar til juni i år har ca. 200 millioner færre kvinner mottatt seksuelle og reproduktive helsetjenester på verdensbasis, sammenlignet med samme periode i fjor.

Tjenester for SRHR bør i større grad tilbys digitalt og per telefon.

Debatt: «Er det fordi vi er kvinner at vi taper i norsk helsetjeneste?»

Hjelpetelefoner hvor man kan få resepter på p-piller, veiledning, og krisehjelp er opprettet i de fleste land, men behovet for hjelp er mye større enn hva det er ressurser til. Det er behov for å utvide kapasiteten – og det må skje nå.

Også i Norge ble tilbudene for hjelpetelefoner oppskalert for å møte behovene i befolkningen da landet var stengt ned, og dette tok vi som en selvfølge. Dette arbeidet er ressurskrevende, men helt avgjørende for livene til millioner av mennesker verden over.

Kina og India er verdens største produsenter av medikamenter.

De har vært rammet av produksjons- og eksportstopp, fordi fabrikker og landegrenser har vært stengt. Ingredienser i medikamenter, som for eksempel hormonet progesteron i p-piller, kom ikke fram til fabrikkene.

I kjølvannet av dette øker også faren for at det illegale markedet for medikamenter tilbyr alternativer av dårligere kvalitet. Faren med dette, er at disse alternative p-pillene kan være helsefarlige og i verste fall dødelige. Kondomer kan være et alternativ til p-piller.

Bistandsaktuelt meldte allerede 18. mars at kondomprodusentene i Malaysia ikke klarte å eksportere til land i Afrika på grunn av stengte grenser.

Rettferdighet

Debatt: «En ting er vi jordmødre. I lengden orker vi ikke mer. Men hva med de gravide?»

FN melder om enorm økning i antall kvinner og barn som blir utsatt for vold og overgrep under covid-19.

Mange blir utsatt for seksuelle overgrep av familiemedlemmer eller andre i lokalsamfunnet. Begrenset bevegelighet, økt frustrasjon og dårligere økonomi er med på å gjøre situasjonen krevende. Graviditet som følge av voldtekt skjer oftere når det ikke er tilgang til p-piller, og flere voldtekter resulterer i flere uønskede graviditeter.

Kvinner rammes hardest i kriser. I et langtidsperspektiv er det problematisk at mange unge jenter nå blir mødre, i stedet for å fullføre utdannelse.

P-pillen revolusjonerte verden da den kom, nå står vi overfor den største globale krisen i vår tid og det er ikke god nok prevensjonstilgang.

Kvinner vil henge etter i arbeidsmarkedet og mange vil gå glipp av mulighetene som de skulle hatt.

Vi støtter det viktige arbeidet som blir gjort for at flere kvinner skal få tilgang til prevensjon og videre bestemmelsesrett over egen kropp og eget liv. Halvparten av kvinner i verden har fortsatt ikke dette.

Vi oppfordrer nå regjeringen til å øke den økonomiske støtten til sivilsamfunn for å styrke arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Det må betydelig mer ressurser inn for å finansiere tilgang og veiledning til prevensjon.

Kronikken signeres også av Andrea Skaarer Kreutz (direktør Stiftelsen Amathea), Anna Skofteland (leder for politisk utvalg for kjønnsrettferdighet KFUK-KUM Global) og Kristine Sommerset Bjartnes (SRHR rådgiver, Sex og politikk)