TEGNING: SIRI DOKKEN

Prisen for prestisjen

Du må nesten sitte i ledelsen for et helseforetak for å se at Helse Sør-Øst sine sykehusplaner er en god idé.

Alarmen gikk på Ullevål sykehus. Barnet som Tone Nordvik var med på å motta fikk ikke puste. «På et øyeblikk var et høyspesialisert team på plass i en situasjon der veldig mye må gjøres på en gang for å redde babyens liv. Det ble satt innganger i blodårer og navle for væske og adrenalin, tube i luftrøret og gitt hjertekompresjon. Dette var veldig kritiske minutter», forteller overlegen til Dagsavisen.

Verken vi eller Nordvik vet det sikkert, men hun tror ikke barnet ville klart seg om ikke det hadde høykompetent helsepersonell rundt seg, som er trent til å takle slike situasjoner.

Det er nettopp i de mest sårbare øyeblikkene, der forskjellen på liv og død dreier seg om minutter og marginer, at vi trenger kompetente og ansvarlige fagpersoners hjelp.

Ansvarlig. Tygg litt på ordet: Hva betyr det?

I sykehussammenheng betyr det for de fleste at man bygger og drifter sykehus på en måte som ivaretar alle pasienter best mulig, og at man ikke starter prosjekter som kan forringe eller true pasientsikkerheten. Det kan også bety at man ikke setter i gang større utbyggingsprosjekter før man vet om man har økonomi til det. I debatten om Oslos nye sykehus råder to svært ulike opplevelser av hva som er ansvarlig. Stadig flere mener det er uansvarlig å bygge ut Oslo universitetssykehus (OUS) slik Helse Sør-Øst har fått planlegge rimelig uforstyrret i flere år. Det virker ikke som om helseminister Bent Høie (H) ønsker å forstyrre nå heller. «Det er helseforetaket sitt ansvar å planlegge for nye sykehusbygg og sikre forsvarlige tjenester», sa helseminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime onsdag.

I 2014 drømte OUS-direktør Bjørn Erikstein om å samle alle Oslos sykehus i et gigantbygg på Gaustad. Da det viste seg umulig, vedtok styret i Helse Sør-Øst i januar 2016 å gå for tre sykehus. Ullevål ble vedtatt nedlagt, og tanken er at salget av tomta skal kunne finansiere deler av byggingen på Gaustad og Aker. Resten skal lånes fra staten.

Det har vært utredet og regnet. Hvor lenge må egentlig en pasient ligge på sykehus? Hvor godt fødetilbud trenger vi? Kan vi ikke sende folk raskere ut til kommunen? Må man bygge et sykehus i bredden, eller er «the sky the limit»? Etter hvert som vi har fått mer innsikt i planene har reaksjonene fra medisinske fagmiljøer og bekymrede borgere blitt stadig sterkere. Tirsdag var det fakkeltog for å hindre rivingen av Ullevål sykehus. Motstanden handler ikke bare om lokalisering og varme følelser for Ullevål sykehus sine bygg, slik enkelte har trodd tidligere. Det handler blant annet om en risikabel oppdeling av fødetilbudet, det handler om en oppstykking av akuttmiljøet på Ullevål og det handler om at det planlegges en effektivisering som ansatte ser som urealistisk å gjennomføre uten at det rammer pasientene.

SV, Sp, Rødt og nå også Venstre, vil at Ullevål-tomta skal utredes skikkelig som et alternativ. Frp kan være på glid. Høyre og Arbeiderpartiet skal være de store ansvarlige styringspartiene. Nå ligger det an til at det er disse to som kan bli stående alene og forsvare planene som av så mange betraktes som uansvarlige.

De siste månedene er det særlig fødetilbudet som har vekket bekymring. På det planlagte Aker sykehus, som vil kunne motta 10.000 babyer årlig, vil det ikke være avansert nyfødtintensiv. Det vil det imidlertid være på Gaustad, der det skyhøye storsykehuset skal bygges. Men der planlegges det vesentlig færre fødsler. Best i vest, men flest i øst. Fire av fem babyer vil få et dårligere tilbud enn de har i dag med Helse Sør-Østs planer. Ansvarlig?

Les flere innlegg om OUS-utbyggingen her

Det hadde vært ansvarlig å lære av andre utbyggingsprosjekter. Som på Kalnes-sykehuset i Østfold, der man bygde med tanke på å kunne sende pasientene raskere ut. Problemet var bare at kommunene ikke maktet å ta hånd om såpass syke pasienter. Sykehuset som skulle være fritt for korridorpasienter ble sykehuset som var kjent for korridorpasienter.

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol tolker ansvarlighet som at Ap ikke kan støtte at en fot settes ned i bakken, og at en utbygging av Ullevål-tomta utredes. Hun har i et intervju med Klassekampen lånt argumentasjonen helseminister Bent Høie brukte i fjor sommer: En utredning av Ullevål-alternativet vil bety at utbyggingen av Aker sykehus vil ta lengre tid. Da vil folk i Oslo øst måtte vente lenger på et lokalsykehus.

Når får hele Groruddalen plass på Aker? 2040?

Nå skal det sies at det er langt fram til at folk på Oslo øst vil få sitt eget lokalsykehus. I planene til Helse Sør-Øst ligger det an til at det ikke vil bli plass til alle bydelene fra Groruddalen før i 2034–35. En utredningsperiode på et halvt til ett år hadde neppe gjort en stor forskjell, annet enn at vi faktisk hadde fått vite mer om konsekvensene av Helse Sør-Østs prestisjeprosjekt.

5. mars er det høring i Stortinget. Ved å be Helse Sør-Øst svelge prestisjen, beholde Ullevål som sykehus og bygge ut der, vil man trolig kunne spare rundt 20 milliarder kroner. Det høres ut som god ansvarlig sykehuspolitikk for stadig flere. Men vi har kanskje ikke forstått det som de såkalt ansvarlige har forstått?