Prioriter miljøkriminalitet

Det som ikke er farlig i dag, kan bli farlig i morgen.

Politiet har ikke kapasitet eller kompetanse til å etterforske miljøkriminalitet, forteller flere miljøorganisasjoner i Dagsavisen 5. januar.

De viser til flere anmeldelser av alvorlig og straffbar miljøkriminalitet som ikke følges opp av politiet.

Les saken her: Fortviler over politiets manglende oppfølging av miljøkriminalitet

Dette bekreftes av Økokrimsjefen, som nylig uttalte til NRK at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene, og at mangel på ressurser fører til nedprioritering av miljøkriminalitet.

Når politiet nedprioriterer etterforskning av miljøkriminalitet, er det ikke i tråd med Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen. I 2020 var alvorlig miljøkriminalitet blant sakstypene Riksadvokaten bestemte at skulle prioriteres av politiet.

Også regjeringen erkjenner problemet i stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020.

Henleggelser forklares med mangel på kapasitet, kompetanse og erfaring med miljøsaker. Stortingsmeldingen har presis problembeskrivelse og gode intensjoner, men foreslåtte tiltak skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Økt etterforskningskapasitet og kompetanseheving på miljørett hos politiet er neppe gratis, det er grunn til å spørre hvordan kapasiteten og kunnskapsnivået skal heves uten mer ressurser.

Miljøkriminalitet er mange ulike sakstyper som reguleres av en rekke lover. Det er alt fra dumping av avfall i skogen, hytteeieren som bygger ulovlig i strandsonen, ulovlig jakt, bedrifter som slipper ut mer enn de har tillatelse til, og profesjonelle kriminelle som eksporterer ulovlig avfall gjennom internasjonale nettverk. De fleste sakene må etterforskes lokalt, men ansvaret for å sette politiet i stand til å gjøre det ligger hos sentrale myndigheter.

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

Naturen er ikke en vanlig fornærmet som selv kan anmelde forholdet, derfor har miljøkriminalitet lav oppdagelsesrisiko. Desto viktigere er det å etterforske de ulovlige forholdene som oppdages og anmeldes.

At miljøkriminalitet ikke retter seg direkte mot menneskelige ofre, er også årsak til at sakene ofte nedprioriteres når de blir anmeldt. Vanligvis er det ikke en akutt fare for liv og helse. Men det som ikke er farlig i dag, kan bli farlig i morgen. Riksadvokaten begrunner nødvendigheten av å prioritere etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet nettopp med at den kan føre til betydelig og uopprettelig skade på menneskers helse, og ødelegge naturmangfoldet.

Men hvor alvorlig er egentlig det enkelte lovbruddet? Det ene ulovlige utslippet eller den ene ulovlige bygningen er ofte ikke så farlig i seg selv, men summen av mange ulovligheter blir alvorlig. Hvis enkeltsaker ikke prioriteres av politiet fordi de isolert sett er av mindre betydning, kan det likevel føre til store konsekvenser og utstrakt miljøkriminalitet totalt sett, uten at det blir påtalt og straffet.

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

Riksadvokaten understreker i sitt rundskriv at «saker som i seg selv ikke fremstår som alvorlig alene, kan måtte prioriteres fordi konsekvensene er store i et nasjonalt perspektiv.» Det vises til at brudd på for eksempel plan- og bygningsloven som lokalt ikke fremstår som alvorlig, kan få alvorlige konsekvenser for miljøet når omfanget av ulovlig utbygging er stort.

Lovgiver har bestemt at brudd på en del miljøregler skal være straffbare med bøter eller fengsel. Et viktig formål er den allmennpreventive virkningen: Hvis en ulovlig handling gir risiko for straff, vil flere avstå fra handlingen. Men for at straffebestemmelsene på miljøfeltet skal få god allmennpreventiv effekt, må straffetrusselen fremstå som reell ved at sakene også blir politietterforsket og straffeforfulgt.

Riksadvokaten bør videreføre prioritering av miljøkriminalitet, det trengs mer ressurser til politiets miljøkrimarbeid, politiet bør etterutdannes i miljørett og straffenivået bør skjerpes. Miljøregelverket vil da i større grad fungere etter lovgivers hensikt som effektiv beskyttelse av viktige samfunnsverdier.