Prematur lånesøknad

Statsråd Bent Høie underkommuniserer risikoen som ligger i sykehusplanene for Gaustad.

Oslo kommune har plikt og rett til å ivareta alle hensyn ved regulering, selv om det kan bety at Bent Høies tomtevalg ikke kan opprettholdes. Underkommunisert reguleringsrisiko gir høy risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelse.

Stortinget diskuterer i disse dager statsbudsjettet. Helseministeren har fremmet forslag om en lånebevilgning på nær 30 mrd. kroner til Helse Sør-Østs (HSØ) planer for nye Oslo universitetssykehus.

Med et så stort beløp skulle man tro at prosjektets sentrale risikofaktorer var godt utredet og kommunisert til Stortinget. Slik er det dessverre ikke.

Rammen for prosjektet er det såkalte «målbildet» som Bent Høie vedtok i 2016. Høie besluttet da at det skulle etableres et samlet regionssykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et lokalsykehus på Aker. Selv om det ikke ble sagt direkte, innebærer vedtaket at Ullevål sykehus skal legges ned og tomten skal selges til andre formål.

«Målbildet» fra 2016 krever at det vedtas ny reguleringsplan for både Aker og Gaustad. Reguleringsforholdene er krevende på begge eiendommer. For Gaustad er bl.a. vernehensyn, adkomst og for liten tomt problematisk. Dette har vært kjent lenge. Allerede før Høie vedtok målbildet i 2016 påpekte den eksterne kvalitetskontrollen at reguleringsrisikoen på Gaustad er stor og reiste tvil om reguleringsrisikoen var tilstrekkelig kommunisert til beslutningstakere. Senere har også Plan- og bygningsetaten i Oslo varslet om stor reguleringsrisiko.

Reguleringsarbeidet er nå under lovbestemt konsekvensutredning (KU). Planene har ennå ikke vært på offentlig ettersyn, men det peker seg allerede ut vanskelige spørsmål som støy, luftkvalitet, kulturminner, trafikk og beredskap.

I Oslo er det nå flertall i bystyret mot Helse Sør-Østs sykehusplaner. Høie skyver tidligere uttalelser fra Oslo kommune foran seg, og hevder at kommunen må opptre «forutsigbart». En nærmere undersøkelse av Oslos byråds tidligere behandling av saken viser at forslaget som kommunen fikk forelagt seg og uttalte seg på grunnlag av i 2016, var svært annerledes. Tomtearealet var da vesentlig større fordi HSØ hadde tegnet inn et lokk over Ring 3 og planlagt bruk av en tomt de selv ikke eier (Sintef-tomten). Veivesenet sa nei til lokket og Sintef ville bruke tomten selv. Byrådets uttalelse inneholder også viktige forbehold og forutsetninger, som alle i dag er brutt ved HSØs reviderte planer. Det er følgelig ikke grunnlag for å si at Oslo kommune er uforutsigbar, når planene kommunen tidligere har behandlet gikk ut på noe helt annet.

Oslo kommune har som reguleringsmyndighet rett, plikt og ansvar for å gjennomføre reguleringsarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens regler. Oslo kommune har et mye bredere sett av hensyn å ivareta enn HSØ, og må kunne forvente at HSØ og statsråden anerkjenner dette. De samme lovreglene vil for øvrig gjelde hvis staten overtar som reguleringsmyndighet, så utfordringene vil bestå.

Endelige reguleringsbeslutninger vil ha stor betydning for prosjektets gjennomførbarhet og kostnader. Derfor har helseforetakene regler som bestemmer at konsekvensutredning (KU) skal være gjennomført før lokalisering velges. Det er ikke gjort i dette tilfellet.

Manglende forståelse av reguleringshindringer kan føre til forsinkelser. Et eksempel på dette er HSØs planer om utbygging av ny regional sikkerhetsavdeling på Ila i Bærum. Lokalisering var også der besluttet uten KU. I ettertid viste det seg at støy fra en skytebane hindrer prosjektet. Alternativ lokalisering er ikke utredet slik reglene krever. Dermed sitter fortsatt pasientene igjen i uverdige forhold på Dikemark i ubestemt tid.

I statsbudsjettet sier Høie at reguleringsarbeidet følger opptrukne retningslinjer og at det er god dialog. Dette er i beste fall en underkommunisering av risikoen som ligger i prosjektet. Vi stiller spørsmål ved hvorfor helseministeren fremmer lånesøknaden for Stortinget nå, ett år før saken tidligst kan komme til behandling i Oslo bystyre. Dette vitner om liten respekt for lovbestemte krav til forsvarlig kommunal saksbehandling. For Stortinget betyr det at viktige risikofaktorer som kan ha store økonomiske konsekvenser ikke er vurdert i budsjettprosessen. I budsjettsammenheng er det også relevant at salgsinntekter fra Ullevål-tomten inngår i HSØs regnestykke på inntektssiden. Også dette forutsetter omregulering før tomtesalg kan skje. Igjen kan forutsetningene komme til å svikte.

Høie og hans representanter henviser stadig til at Ullevål sykehus er i dårlig forfatning, jf. senest statssekretær Erlandsens kommentar til Aftenposten 1. desember. Til slutt minner vi derfor om at ny bygningsmasse også kan etableres på den romslige Ullevål-tomten. Ingen løsninger som omfatter bygging på Ullevål er ordentlig utredet. Tiden frem mot neste statsbudsjett bør brukes på dette.