På Facebook 4.september skrev Carl I. Hagen at den rødgrønne regjeringen var ansvarlig for drapet på studenten Anja Weløy Aarseth. Dette er et politisk lavmål og kanskje enda lavere enn da Kristin Clemet og Erna Solberg brukte 22.juli-terroren og myndighetenes håndtering av denne, som en kritikk av statsminister Jens Stoltenbergs angivelige dårlige lederskap.
Selv om Hagen visstnok raskt slettet meldingen, er den likevel avslørende for en politisk kynisme som vi sjelden ser make til i norsk politikk. Hagen trakk ikke innholdet i meldingen tilbake og selv om han slettet den, holdt han fast på at fremstillingen er riktig. Hva han i realiteten gjør, er på nedrigste vis en makaber utnyttelse av en tragisk drapssak. I en treffende kommentar på en av riksavisenes sine nettsider står det at Hagen fremstår totalt uten empati med ”sin ekstremt egoistiske kremmersjel”. Bedre kan det ikke sies.
Jeg er sikker på at om morderen i dette tilfelle ikke var etnisk norsk og i stedet muslim og såkalt fremmedkulturell, så ville det flomme over av halv og helrasistisk hets på kommentarfelter på avisenes nettsteder og blogger. Da ville Fremskrittspartiets (Frp) tilhengere og sympatisører boltre seg i skjønn forening med utvekster fra radikal og ekstremhøyre. Morderens grufulle handlinger ville sikkert bli forklart med at dette er typisk for islam, muslimer og innvandrerkultur og at ”slik er de alle sammen”, etterfulgt av oppfordringer om å stemme Frp og ta et endelig oppgjør med ”landssvikerne” i den rødgrønne regjeringen.
Hagen var nok, i likhet med andre parti- og meningsfeller, skuffet over at gjerningsmannen viste seg å ikke være en mørkhudet fremmedkulturell muslim. Det hadde gjort det så mye enklere for den fordomsfulle fremmedfiendtligheten som Frp har spesialisert seg på. Det at gjerningsmannen i dette tilfelle er etnisk norsk slik det var tilfelle med massemorderen Anders Behring Breivik (som kjent med en lengre fartstid som medlem i nettopp Frp), hindret imidlertid ikke Hagen igjen å legge ansvaret og skylden på den rødgrønne regjeringen og Arbeiderpartiet.
Hagens facebook-melding er toppen på usmakelighet og kynisme. Jeg tror ikke det er noe utslag av å være skrevet i affekt, men heller en velkalkulert og skitten strategi. Personlig følte jeg kvalmen stige til ubehagelige høyder av dette utspillet. Det er nok et eksempel på Hagens selvopptatte oppmerksomhetssykelighet, en politisk infantilitet som forsøpler den offentlige debatten. Det viktigste for Hagen synes å være å profilere seg selv og innta en slags misforstått offerposisjon som han er en utstudert ekspert på.
