Debatt

Politikk og pedagogikk- hånd i hånd, kan det gå?

Ingen er bedre, eller verre om du vil, enn politikere på å bekymre seg over noe, for i neste setning komme opp med en politisk løsning på det hele. For å løse utfordringene man formulerer, er folk selvsagt alltid nødt til å stemme på den politikeren som nå har oppdaget et problem men «heldigvis» har en løsning.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Som barnehagelærer vil jeg alltid ha et brennende engasjement for dem i dress, og dressen jeg da snakker om, er parkdressen. De 38 000 barna som hver dag går i barnehagen i Oslo, var- og er fortsatt- den aller viktigste årsaken til at jeg valgte å tråkke inn i politikken. Som barnehagelærer vil barna som stormet smilende inn døra om morgenen, som trengte et fang å sitte på, som delte av både sine verste og beste opplevelser, som lot meg ta del i deres hverdag med hele seg, alltid ha en enorm plass i mitt hjerte.

Politikk og pedagogikk- hånd i hånd, kan det gå?

Ingen er bedre, eller verre om du vil, enn politikere på å bekymre seg over noe, for i neste setning komme opp med en politisk løsning på det hele. For å løse utfordringene man formulerer, er folk selvsagt alltid nødt til å stemme på den politikeren som nå har oppdaget et problem men «heldigvis» har en løsning.

Som politiker har jeg lagt ned mye innsats i å ikke formulere konkrete løsninger på faglige og komplekse utfordringer i barnehagene. Som politiker mener jeg at politikere skal holde seg langt unna hvordan kompetente ansatte skal arbeide med faglige spørsmål.  Som politiker er det ikke min jobb å bestemme hvordan hvert enkelt barn skal følges opp i sin språkutvikling. Som politiker ville det vært komplett idioti om jeg påla alle barnehageansatte å jobbe på en bestemt måte. Det betyr ikke at det ikke finnes politiske målsetninger eller satsinger for barnehagene og barna som går det.

I dag er Oslo Høyres fremste utdanningspolitikere, ordførerkandidat Saida Begum og stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde, på banen i Aftenposten med en bekymring.

Tre barnehager i bydel Gamle Oslo er omtalt i en rapport, og de to høyrepolitikerne har nå latt seg overraske over det som står der.  At det er en utfordring med 15 ulike språk i barnegruppa, bør ikke overraske politikere. Ingen fagfolk vil påstå at dette er et «nytt og interessant funn.»   Dette er velkjent, og at Oslo Høyres to utdanningspolitikere er overrasket, er mildt sagt spesielt. Hvor har Oslo Høyre vært i sine år i byråd?

Jeg har stått der, ansatt i barnehage i Gamle Oslo i 5 år under Høyrebyrådet. 42 millioner satte Høyrebyrådet av til TRAS, kartleggingsverktøyet de kjøpte inn og påla ansatte å bruke på alle barn i barnehagen. Tanken var vel at ved å bare få kartlagt alle barns språk, skulle fagfolk endelig forstå hvordan de burde jobbe med språkmiljøet i sin barnehage. En viktig detalj Høyre ikke hadde fått med seg den gang, var at kartleggingsverktøyet de kjøpte ikke var utvikla for å brukes på barn med annet morsmål enn norsk. Og de hoppa over det alle i barnehagen vet at er det viktigste for arbeidet med å støtte barn i deres språkutvikling: nok bemanning, hver dag!

Helvakter var det mange av, i perioder jobba jeg kl. 7.30-17.00 hver dag.  Planleggingstiden på fire timer i uka, valgte jeg å bruke sammen med barna. Å sitte på et kontor å sende rapporter oppover i systemet om «hvordan du har jobbet med språkmiljøet denne uka» ville aldri bli bedre tidsbruk enn å faktisk delta og veilede barna i deres språktilegnelse.  Og vi hadde ikke nok ansatte på jobb til at det var forsvarlig å være noe annet sted en sammen med barna. Å sende 16 barn over på avdeling til en annen stakkar ansatt som slet med akkurat det samme som meg, var uaktuelt.

Hva gjorde Oslo Høyre?  De sa opp bemanningsavtalen og konkurranseutsatte barnehagene. Høyres byråd for barnehager, Torger Ødegaard, uttalte at det er gammeldags å tro at kvalitet henger sammen med bemanning.

Bydelene opplevde kutt år etter år, og det gikk hardt ut over barnehagene. Vikarbudsjettet for hele året var brukt opp hvis en ansatt på avdelingen var syk i fire dager.

Løsninga vi ble presentert var alltid å "se på om dere kan organisere dagen bedre eller jobbe mer systematisk."

Ansatte har i flere tiår sagt ifra om at det ikke er slik det funker i arbeid med andre mennesker. Hvordan i huleste skal man kunne organisere bort et barn som må på do? Eller dele opp i små lesegrupper med to og tre barn når regnestykket er 16 barn og to ansatte?

Nasjonalt har man nå lovfesta den samme bemanninga som vi har hatt i Oslo siden 80-tallet. Fint det, men barnehagebarn over hele landet fortjener mer enn det. Og politikere må akseptere at de som er ansatt i barnehagen i dag ikke er i stand til å oppfylle alle politiske målsetninger med dagens bemanning.

- Vårt mål er å sikre at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men den er helt nødvendig, sier Tybring- Gjedde til Aftenposten i dag.

Det er ikke en vågal ambisjon. Det er en ambisjon som deles av alle som jobber i Oslos barnehager. Og det er et arbeid som alle barnehagelærere har god kompetanse i. Et arbeid som foregår i alle barnehager, hver eneste dag.

Høyre får god for karakter for å endelig forstå at det er utfordringer i arbeidet med å støtte alle barnehagebarns tilegnelse av et nytt språk. Men løsninga står som vanlig til stryk.

I velkjent stil gjør Høyre som de alltid har gjort i Oslo og foreslår kurs, veiledning, obligatorisk kartlegging og omfattende undersøkelser av hvordan de barnehageansatte jobber.

Jeg var på det første kurset i den obligatoriske språkkartleggingen Høyre innførte i Oslo. Og jeg var på det siste. I 2015 lytta det nye politiske flertallet i Oslo til fagfolk og fjerna den obligatoriske kartlegginga med ett bestemt verktøy.  Det er ingen fagforeninger som har ropt om at det er gjeninnføringen av dette som er løsninga på utfordringen det er tverrpolitisk enighet om. Og fagfolk har alltid vært i stand til å jobbe systematisk med språk uten at det er politisk bestemt

Likevel vil jeg rose Begum og Tybring-Gjedde for at de er krystallklare på hva Oslo Høyre ønsker for barnehagene. At de politiske skillelinjene er tydelige, gjør årets valg enklere for fagfolk.

Fagfolk vil neppe ha politikk som sysler med pedagogiske spørsmål, men politikk som setter dem i stand til å oppfylle samfunnsmandatet de er gitt.

Mer fra: Debatt