Politikerne vil ikke forstå

Politikerne og næringsaktørene i jordbruket evner ikke selv å se forbi begrensningene, men sannheten er at det finnes utallige muligheter.

På Arendalsuka dreide flere debatter seg om kjøtt – også NOAH var blant arrangørene. Inntrykket fra politikernes innsats i disse debattene er dessverre at de fleste ikke forstår, eller vil forstå, kjøttindustriens konsekvenser for klima og naturmangfold. Næringsinteresser og flere politikere ytrer isteden et ønske om opprettholdt og til og med økt kjøttproduksjon i Norge. De samme aktørene etterlyser en «nyansert debatt», på tross av at de selv tolker vitenskapen med selektive øyne. De fornekter kjensgjerningen at også vi i Norge er nødt til å legge om til plantebasert kosthold.

FNs klimapanel og naturpanelet er tydelige på dette. Det nytter ikke kun å kutte i fossile utslipp for å nå 1,5°C-målet – vi er også nødt til å endre både hvordan vi produserer mat og hva vi spiser.

Les også: Vi sier vi ønsker å spise mindre av det, og så gjør vi faktisk det

En økt animalsk produksjon

Vi trenger mer vill natur, mer skog og mindre areal til fôr og beite. 60 prosent av biomassen på jorda er husdyr, kun 4 prosent er ville dyr – de resterende 36 prosent er mennesker. Derfor er vi nødt til å verne om de ville artene vi har igjen og restaurere områder de kan leve i. En omlegging i kosthold fra kjøtt til planter vil oppfylle 12/17 bærekraftsmål, ifølge IPCC.

Kjøttproduksjonen forsvares ofte med at Norge er et «grasland». Men utviklingen de siste årene har kun gått i én retning – økt animalsk produksjon på bekostning av arealer som kunne vært brukt til matvekster. Dette er en utvikling jordbruket selv har vært med på å styre. Innmarksbeitearealet økte med 32 prosent mellom 1999 og 2017, samtidig ble fulldyrka jord redusert med 9 prosent.

90 prosent av jordbruksarealet vårt brukes til husdyrproduksjon. Å simpelthen si at «kanaliseringspolitikken ligger til grunn», gjør det ikke sant. Når de beste kornarealene også er de beste grovfôrarealene er det ikke rart at man produserer det man tjener best på. Et av de viktigste virkemidlene for kanaliseringen i jordbruket var å sette kornprisen til 1,5 x melkeprisen. I dag er målpris på melk 5,47 kr. Hadde kanaliseringspolitikken fortsatt ligget til grunn hadde vi dermed hatt en mathvetepris på 8,205 kr. I realiteten er den 3,50 kr.

Les også: Unge vil ofre biff og bil for klimaet

Et hovedproblem for miljøet

Vi spiser i dag ca. dobbelt så mye kjøtt som det vi gjorde for 50 år siden. Samtidig sliter husdyrsektoren med overproduksjon og ved årsskiftet lå det 8396 tonn kjøtt på reguleringslager. Næringen tror derimot at både overproduksjon og klimakrisen løses ved å avle frem mer «effektive» dyr. Metan-inhibitorer i fôr skal redusere utslipp fra drøvtyggere og Geno skal med 15,5 millioner av skattebetalernes penger avle frem «klimavennlige kyr». Historien har derimot vist oss at avl på produktivitet hverken er bra for miljøet eller dyrene.

Norsk rødt fe, «kombikua» veier 200 kg mer enn sine forgjengere, beiter mindre variert og krever mer energi både på beite og i form av kraftfôr. «Effektiv» avl av griser, kyllinger og kalkuner har skapt dyr med kropper de får sykdommer av å leve i. Leddlidelser, sirkulasjonsproblemer og en rekke andre produksjonssykdommer er prisen de levende skapningene bak kjøttet betaler. Dyrevelferdslovens §25 tilsier at avl ikke skal påføre dyrene fysiske eller psykiske belastninger eller redusere dyrs mulighet til å utføre naturlig atferd. «Det norske avlseventyret» og videre avl på mer produktive dyr bryter definitivt med dyrevelferdsloven.

Avl for effektivitet er nettopp det næringen har drevet med i alle år – samtidig som kjøttindustrien er blitt et av hovedproblemene for miljøet. Det er åpenbart at mer av det samme ikke vil løse miljøproblemene – men tvert imot forverre dyrevelferdsproblemene. Et enkelt og effektivt tiltak for å redusere metanutslippene, og lidelsen for dyrene i jordbruket, er å kutte ut kjøtt til fordel for planter.

Les også: De ble skutt i hodet og reist opp-ned. Lukk døra i det minste, tenkte jeg.

Plantebasert landbruksutvikling

Dette skaper også rom for mer vill natur, inkludert ville kvistetere og rovdyr. 48 prosent av de rødlistede artene finnes i skog, de fleste av disse i gammelskog. Skog binder karbon, og mer skog vil ifølge ny forskning være essensielt for å takle klimakrisen. Internasjonale miljøforskere understreker viktigheten av å opprettholde og restaurere vill natur – og Norge har gode forutsetninger for å gjøre dette.

Politikerne og næringsaktørene i jordbruket evner ikke selv å se forbi begrensningene, men sannheten er at det finnes utallige muligheter. En «nyansert debatt» bør ha fokus på disse. Vi har allerede grønnsaksbønder som dyrker produktivt på få mål tidligere beitemark, innovative bønder som tester ut belgvekster, forbrukere som etterspør mer plantebasert mat, og en matvareindustri som i større grad produserer det forbrukeren vil ha.

Vi kan og bør støtte den plantebaserte landbruksutviklingen. Samtidig må vi redusere husdyrproduksjonen. Nordisk ministerråd antar at vi kan fø 37 millioner mennesker i Norden om vi kutter kjøttforbruket med 81–90 prosent, noe som også vil øke den norske selvforsyningsgraden betraktelig. Politikerne våre må innse at det kreves aktiv politikk og økonomiske insentiver for en slik retningsending. Tiden der politikerne agerer som kjøttbransjens PR-folk i offentlig debatt, bør være forbi.