Polariser ikke debatten om politireformen

I en kronikk i Aftenposten 18 ds. gir rådgiver i Arbeiderpartiet Thomas Boe Hornburg en treffende beskrivelse om hvordan dagens polariserte politiske meningsytringer bidrar til å øke konfliktnivået, og tære på tilliten mellom politikere og folk flest.

Ytterliggående politiske innfall og utfall fra høyre og venstre svekker også troverdigheten i de politiske budskap som politikeren ønsker å formidle. Et aktuelt eksempel på en stadig mer polariserende, og svært lite konstruktiv debatt som hverken politikere eller borgerne er tjent med, finner vi i debatten om den nye politireformen.

Politireformen fremstilles av mange politikere som mislykket. En reform preget av ineffektiv ressursbruk, en meningsløs sentralisering, og alt i alt – en reform som ikke vil gi annet enn en fremmedgjørende polititjeneste. Ikke nok med det. Slike verbale stunt, fremføres ofte i korte og retoriske innlegg. På Facebook, i en Twitter-melding, i et 1500 tegns avisinnlegg, eller i en TV-debatt med 15 sekunders tildelt taletid, på inn- og ut-pust.

Kunnskapsbasert informasjon om politireformen, hentet fra stortingsmeldinger, handlingsplaner og implementeringsrapporter blir sjelden eller aldri anvendt som faktagrunnlag eller premiss i en debatt. Hvis slik dokumentasjon hadde blitt trukket fram, ville den sannsynligvis bli sett på som irrelevant byråkratisk, ekspertdrevet utredningsarbeid.

For en tidligere embetsmann som ledet det faglig innrettede arbeidet med den forrige reformen (Stortingsmelding «Politireform 2000») fortoner deler av denne massive og unyanserte kritikken mot politireformen seg, ikke bare som uheldig, men også til tider som fakta-vegrende. Politisk uenighet om politiet kan eller ikke kan utføre sitt samfunnsoppdrag skikkelig ved hjelp av den nye reformen, vil åpenbart kunne skade politiets etatens gjennomføringsevne og jobbmotivasjon.

Velgerne må kunne forvente at en politiker, uansett hvor trist og uheldig han måtte oppleve at det er med et nedlagt lensmannskontor, forsøke å presentere fakta, premiss og konklusjon for sine velgere på en ryddig og fair måte. Bastante og unyanserte oppfatninger om sentraliseringsspøkelset, etterfulgt av harselerende ordspill om «nær -og-fjern-politireformen» må selvsagt også tåles i det politiske ordskiftet, men har kanskje større underholdningsverdi enn kunnskapsverdi?

Politireformen er med sin struktur-, ressurs- og kompetanse-tenkning helt nødvendig for å kunne hanskes med dagens og morgendagens kriminalitet. En kriminalitet som tilhører en helt annen verden enn den politikere, politi, lensmenn, og vi andre har vært vant med å forholde oss til inntil for få år siden. I en digitalisert verden vil enkeltpersoner og organiserte kriminelle utføre sine lovbrudd fra skjulte nettverk, i vinnings- og voldelig hensikt som før. Men, nå i former og forkledninger som vil kreve et politi som ikke bare skal være fysisk til stede i kommunen når noe skjer, men som også evner å bekjempe cybercrime og andre moderne og grenseoverskridende kriminalitets-former, både innenfor og utenfor de synbare kommune- og fylkesgrenser.