Personopplysninger: ikke bare kjekt å ha

I forrige uke var det den årlige utviklerkonferansen JavaZone i Oslo Spektrum. Over 3000 i IT-bransjen var samlet. Et av foredragene handlet om hvordan IT-bransjen må tenke på personvern i utviklingen av programvare. Men hva med Staten?

Datatilsynet var representert på JavaZone ved Martha Eike og Veronica Buer, som holdt et opplysende foredrag om hvordan programvare som utvikles, skal ha innebygget personvern. Et av prinsippene formidlet fra Datatilsynets to representanter var at vi aldri må lagre personopplysninger bare fordi de kan være kjekke å ha i tilfelle et behov skulle dukke opp ved en senere anledning.

Dette er jo et viktig prinsipp som er med på å holde registrering av personopplysninger nede på et minimum.

Men da dukker jo spørsmålet opp: Hva med Staten? Når det gjelder overvåking, har vi knapt hørt annet de seneste fire år enn at myndigheter lagrer opplysninger i tilfelle de kan få bruk for dem ved en senere anledning. Det er jo kjernen i det Snowden-avsløringene i 2013 handlet om.

Det mangler noe vesentlig når vi får en personvernforordning som skal gi den enkelte rettigheter for hva som kan lagres om en av kommersielle virksomheter og andre organisasjoner, mens Staten gir seg selv innsyn i data på et masseovervåkingsnivå over en lav sko.

Det er åpenbart at en slik personvernforordning ikke strekker til. Den store trusselen kommer fra de myndighetene som selv gir slike forordninger.


J.K. Baltzersen er redaktør av Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Illustrasjon fra Flickr.