Pengene strekker ikke til. Hvem skal ha råd til å lære?

Den 22. mai skal Stortinget avgjøre om studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G).

Statistisk sentralbyrå har vist at studenter som jobber mye ved siden av studiene, bruker tilsvarende mindre tid på dem, med konsekvenser for læring og studiekvalitet.

Økonomisk stress svekker evnen til å konsentrere seg, planlegge og ta gode valg. Hvordan kan studentene prestere i krevende utdanninger når de samtidig må bekymre seg for husleia?

Rapporten «Studiestøttens kjøpekraft» fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at studentenes kjøpekraft har falt med 20 prosent siden 2002.

Tidligere dekket studiestøtten det meste av basisutgiftene, nå går studentene over 6.600 kroner i minus hver måned. Det er ikke bærekraftig.

Og mens støtten ikke holder, får stadig flere redusert stipend fordi de tjener «for mye». Dette er paradoksalt.

De som jobber ekstra og prøver å spare, blir straffet.

Hva er resultatet? Mer lån, mer gjeld og mindre trygghet. Økonomisk trygghet er avgjørende for psykisk helse, så hvorfor har vi et system som svekker den?

SV, i forhandling med regjeringspartiene, skal ha ros for å ha presset gjennom tre økninger i studiestøtten siden 2021, sist med en historisk 10 prosent økning i august 2024 og en ny i 2025- budsjettet.

Likevel er det et grunnleggende problem at studentøkonomien er prisgitt et årlig politisk spill og tilfeldige prioriteringer. Matvareprisene og husleien går opp, støtten henger ikke med.

Derfor er det på høy tid å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik som andre velferdsytelser.

Det vil gi forutsigbarhet, rom for læring, god studiekvalitet, og opprettholde kjøpekraften over tid.

Lytt til Politisk pub: Universitetene som slagmark

Les også debatt: Fjerning av studentenes valgmuligheter er feil medisin

Les også debatt: Universitetene ødelegger for seg selv (+)