Journalisten Lyra McKee ble skutt og drept Skjærtorsdag. FOTO: JESS LOWE/NTB SCANPIX

Påsken 2019: Absolute madness

På påskekveldene hadde vi egentlig planlagt å se «Derry Girls» på Netflix.

Med humor og den, inntil nylig, nødvendige avstand til problemene i Nord-Irland på 80- og 90-tallet, skildres katolske tenåringers hverdagsliv den gang bilbomber var vanlig i Derry (hvis du er katolikk) eller Londonderry (hvis du er protestant). Det var ikke like lett å le etter hvert som drap og terror drevet fram i troens navn ble 2019-påskens budskap.

«Derry tonight. Absolute madness», fullstendig galskap på norsk, var de siste ordene journalisten Lyra McKee rakk å poste på Twitter før hun selv ble skutt. Ordene kunne gjerne ha beskrevet påsken 2019. Lyra McKee ble drept på skjærtorsdag og fikk ikke oppleve at det dagen etter var 21 år siden Langfredagsavtalen som markerte våpenhvilen mellom katolikker og protestanter, republikanere og unionister, i Nord-Irland. Hun ble offer for skudd som egentlig var rettet mot politiet, og det nye IRA, en utbrytergruppe fra den originale irske republikanske armé, har tatt på seg ansvaret. Dermed var sårene fra den sovende konflikten mellom katolikker og protestanter åpnet igjen.

Mange har spådd at Brexit kunne føre til ny usikkerhet i Nord-Irland. Med Irland i EU og Nord-Irland i et Storbritannia utenfor EU, kan gamle konflikter bli som nye langs grenser som har vært preget av ro de siste årene. Dessverre rakk aldri Lyra McKee å skrive en analyse om dette. Hun fikk heller ikke oppleve nyhetssendingene da andre troende, denne gang militante islamistiske selvmordsbombere, gikk til angrep på turister og kirkegjengere på Sri Lanka første påskedag. Flere hundre uskyldige mennesker ble drept og såret på grunn av andre menneskers hat og/eller sterke tro. Det er så grusomt at det knapt er til å fatte.

Kontrasten blir stor til familiens fredfylte påskeferie. De første dagene ble tilbrakt på en hytte utenfor Bodø, nesten uten mobildekning og med lange dagsturer i fjellet, og de siste dagene ble nytt som en forsmak på sommerferien i vårt svenske familieparadis. Privat var det altså en perfekt påske, fullstendig preget av den ro både barn og voksne trengte. Vårt svenske hyttetun var for øvrig en gang hjemmet til en familie som la ned alle sine våkne timer i arbeid med å male korn eller i bygdas baptistmenighet. De jobbet hardt og hadde lite, men spesielt mor i huset hadde omsorg for alle, er vi blitt fortalt. Det var et hjem preget av sterk tro.

Sånn sett er det mulig vi ikke levde opp til husets historie da vi i 2019 lot påskens budskap handle om sjokoladeegg, kyllinger og et ganske kreativt harekostyme, men sett i lys av annen galskap, eller «absolute madness», er det kanskje like greit. God fredag!