Pandemien forsinker også arbeidet med kvoteflyktninger

Regjeringen gjør alt den kan for at arbeidet med kvoteflyktninger skal gå så raskt som mulig under korona-pandemien.

I Dagsavisen 4. mai hevder Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani og Jonas Gahr Støre at regjeringen somler med å ta imot kvoteflyktninger. Regjeringen gjør alt den kan for at arbeidet med kvoteflyktninger skal gå så raskt som mulig under korona-pandemien.

Les innlegget: Regjeringen somler

Gharahkhani og Støre «har vanskelig for å se hvorfor det skal være mye mer krevende å hente ut godkjente FN-flyktninger fra (…) Libanon eller Rwanda nå, enn å hente ut relokaliserte fra Hellas».

Vi har i møte med europeiske kolleger understreket betydningen av å videreføre kvotearbeidet og å jobbe for fullt så snart situasjonen tillater det.

Det er bred enighet i regjeringen om viktigheten av dette arbeidet.

Utlendings- og integreringsmyndighetene fortsetter med å behandle saker man vurderer kan håndteres uten egne intervjuer eller med intervjuer på skype og å forberede saker til kommende reiser for å intervjue flyktninger.

Men så er det slik at koronapandemien forsinker eller stanser mye, også arbeidet med kvoteflyktninger.

Etter planen skal det i år gjennomføres intervjuer av flyktninger i Romania, Libanon, Jordan, Etiopia, Kenya, Rwanda og Uganda. I likhet med Norge har disse landene iverksatt smitteverntiltak som stengte grenser og flyplasser, reiserestriksjoner, plikt til karantene og sosial distansering. Noen land har portforbud mellom visse klokkeslett.

UNHCR og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) blir direkte påvirket av landenes tiltak og må dessuten også ivareta eget smittevern. Eksempelvis kan UNHCR nå ikke ha personlige møter for å intervjue flyktninger som er aktuelle for gjenbosetting.

Det betyr ikke at UNHCR har stoppet all aktivitet, men at intervjuer må skje på en måte som ivaretar flyktningenes rettssikkerhet.

Flyktningene har ofte svært vanskelige boforhold med lite rom for privatliv.

Det er mye logistikk rundt hver enkelt kvotesak med reisedokumenter, eventuell helsesjekk, transport fra stedet de oppholder seg i vertslandet til flyplass osv.

Norge samarbeider tett med FN og IOM, og vi deltar i relevante EU-fora, og det er løpende dialog mellom alle parter med tanke på utviklingen og mulige løsninger.

I mellomtiden fortsetter Norge å bidra på andre måter.

Vi har også i lang tid gitt omfattende bistand gjennom EØS-midler. I perioden 2012-2024 vil vi ha stilt til rådighet samlet om lag 615 millioner norske kroner til å bygge opp og styrke et sivilt asylbehandlingssystem og mottakskapasitet i Hellas.

En stor del av denne bistanden er rettet mot sårbare grupper som enslige mindreårige asylsøkere. Det er blant annet ventet at vi i løpet året vil ha opprettet 300 mottaksplasser for mindreårige asylsøkere.

Norge har også over tid bidratt til håndteringen av den umiddelbare situasjonen gjennom å bidra med personell og kompetanse til operasjoner i Hellas i regi av EUs asylbyrå og EUs grensevaktbyrå.

Vi har også nylig gitt telt, senger og madrasser gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap.

Jeg tror skribentene er kjent med at relokalisering fra Hellas vil være krevende nå. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ønsker både at asylsøkere blir relokalisert fra greske øyer pga. den humanitære situasjonen der og at land gjenbosetter flyktninger, men har ikke bedt Norge om å prioritere relokalisering foran gjenbosetting. I likhet med Gharahkhani og Støre vil jeg prioritere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet.