Nyheter

På vei mot et forbud

Forhandlingene om et forbud mot atomvåpen avsluttes i morgen i FNs hovedkvarter i New York. Norges sete står tomt, og mange rister på hodet over Norges manglende deltakelse i en av vår tids viktigste kamper

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 1997 ble et forbud mot biologiske og kjemiske våpen vedtatt, i 1999 fikk vi et forbud mot landminer, og i 2010 vedtok man et forbud mot klasevåpen. Nå i 2017 har et flertall av FN - nasjoner startet forhandlingene for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Den 7.juli kan dette forbudet være på plass. Atomvåpen er et siste lovlige masseødeleggelsesvåpenet i verden, til tross for stor internasjonal enighet blant verdens befolkning og FNs stater om at disse våpnene må forbys.

Verdensbefolkningen kjenner nok atomvåpen best fra angrepene på Hiroshima og Nagasaki i 1945. Disse angrepene viste atomvåpenets forferdelige natur. Størrelsen og kraften på atombombene hadde ikke evne til å skille mellom sivile og stridende. Skoleelever og andre sivile var blant de 210 000 ofrene som døde momentant, mens dobbelt så mange skulle dø av senskader som følge av stråling, radioaktivt støv og forurenset mat og vann. Atombombens konsekvenser kjenner ingen grenser.

For første gang på 20 år ser vi fremgang innen det internasjonale arbeidet mot atomvåpen. Intet mindre enn 130 stater har vært samlet i FN denne sommeren for å ferdigstille forbudet. Denne avtalen vil ikke fjerne verdens atomvåpen på dagen, eller garantere for at ingen av statene som har atomvåpen vil trykke på utløserknappen. Men et forbud vil være med på å sette en internasjonal moralsk standard som sier tydelig i fra at disse våpnene er uakseptable, forferdelige og ikke under noen omstendigheter kan tillates å brukes. Samtidig vil det være et viktig pressmiddel opp mot atomvåpenstatene for å få fremgang på nedrustning.

Under atomvåpenforhandlingene både i mars og nå, var og er Norges sete tomt. Vår utenriksminister har valgt å boikotte forhandlingene og på den måten fjernet Norge som en ledende nasjon innen nedrustning. Dette til tross for at et klart flertall av Norges befolkning har vært tydelig på at man ønsker et forbud mot atomvåpen. Det samme gjelder et tydelig flertall på Stortinget. Børge Brendes uttalelser om at deltakelse i forhandlingene er i strid med vårt Nato-medlemskap, henger ikke på greip. Nato-alliansen sier at så lenge det finnes atomvåpen i verden, skal også alliansen ha dem. Men den sier også klart og tydelig at stater skal oppsøke muligheter for å endre dette. Nato-landet Nederland deltar i forhandlingene og det hadde Norge også hatt mulighet til.

Til tross for manglende statlig deltakelse fra Norge under forhandlingene er heldigvis Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Nei til Atomvåpen og ICAN Norge til stede. Vi representerer sivilsamfunnet og opinionen med mål for øye å ra forhandlingene i riktig retning. Norges rolle som pådriver for en verden fri for masseødeleggelsesvåpen har i mange år vært anerkjent internasjonalt. Nå er det kun sivilsamfunnsrepresentanter fra Norge som bidrar inn i dette viktige internasjonale samarbeidet. Heldigvis har to tredjedeler av verdens stater tatt ansvar og vil sørge for at atomvåpen blir forbudt en gang for alle.

Mer fra: Nyheter