Innlegget er skrevet sammen med Pia Svensgaard, generalsekretær, Barentssekretariatet
I 1992 tok Thorvald Stoltenberg initiativet til etableringen av Barentsregionen. Inspirasjonen er formulert i hans selvbiografi «Det handler om mennesker», hvor han skrev at «de som bor i regionen skal være idémakere og drivkraft i samarbeidet». Ambisjonen var at samarbeid mellom mennesker i området skulle være en stabilitetsfaktor, ikke bare for regionen, men for hele vår verdensdel. I 1993 var det 4.000 grensepasseringer mellom Norge og Russland. 20 år senere har antallet økt til 400.000 (2014).
Det siste året har forholdet mellom Russland og Vesten blitt betydelig forverret. Ukraina-konflikten har ført til at EU og Norge har innført såkalte «restriktive tiltak» mot eksporten til Russland og disse tiltakene blir gradvis også skjerpet. Det er heller ikke tvil om at det er blitt tyngre tider for næringslivet og energisektoren i nord, på grunn av russiske motsvar til sanksjonene. Vi har begge nylig vært på reise i den russiske delen av Barentsregionen. Her blir vi møtt med gjestfrihet og vennlighet fra våre russiske samarbeidspartnere. De formidler også et sterkt ønske om at det regionale samarbeidet i nord må fortsette som før og at det nå er viktigere enn noen gang. Siden starten i 1992 har skiftende norske regjeringer gitt dette grenseoverskridende samarbeidet prioritet, og gjennom de 22 årene som har gått bevilget totalt 500 millioner NOK i prosjektmidler til Barents-sekretariatet. Tett opp til 5.000 norsk-russiske samarbeidsprosjekter er realisert og langvarige relasjoner folk til folk imellom kommer som et resultat av dette. Gjennom det tette samarbeidet er det også bygd en betydelig russlandskompetanse på norsk side i nord. Samtidig er det også et faktum at dette viktige samarbeidsprosjektet er lite kjent og påaktet i nasjonale medier.
I dagens situasjon, hvor forbindelsene mellom Vesten og Russland forverres, blir det særlig viktig å opprettholde de nabovennlige forbindelsene mellom Norge og Russland og utvikle det regionale samarbeidet i nord. I nærheten av grensen Norge-Russland, har våre folk levd i mange år side om side. Siden opprettelsen av Barentsregionen har allerede en ny generasjon mennesker vokst opp, som i betydelig grad oppfatter seg som nettopp innbyggere av Barentsregionen. Forbindelsene mellom Norge og Russland på det regionale nivået er derfor fortsatt sterk.
Det handler om mennesker og det er menneskene i nord som må ta ansvar for at det gode grensesamarbeidet fortsetter. Vi har nå åpne grenser i nord, som antall grensepasseringer viser. For å stabilisere regionen og fremme fred, trenger vi enda mer folk-til-folk-samarbeid. Utenriksminister Børge Brende pekte under Kirkeneskonferansen (5. februar) på at folk-til-folk er en grunnleggende komponent i det bilaterale samarbeidet. Der er Barentssekretariatet er en viktig ressurs for alle som ønsker å fremme samarbeidet med Russland i nord. Derfor har Barentssekretariatet fått økt sin støtte til norsk-russiske samarbeidsprosjekter, til over 140 millioner kroner, gjennom en ny treårig avtale.
Idrettens Barentssamarbeid er det største kultursamarbeidet i Barentsregionen og spiller derfor en viktig rolle i dette folk-til-folk-samarbeidet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Russland, Sverige og Finland for ungdom mellom 15–25 år. Hvert eneste år engasjeres flere tusen ungdommer i mer enn 25 ulike idretter. I 2014 ble de første Barents Winter Games arrangert i Tromsø, mens Barents Summer Games 2015 skal arrangeres i Oulo i Finland 7.–9. august 2015. Dette er et arrangement som vil samle 1.200 utøvere fra de fire nasjonene som utgjør Barentsregionen i 15 idrettsgrener. En viktig milepæl skjer 1.–3. april 2016, når de neste Barents Winter Games avholdes i Murmansk i Russland. Målet for samarbeidet er at sportslig aktivitet skal involvere mange unge og voksne over grensene i nord og dermed bidra til å bryte ned politiske, sosiale og kulturelle barrierer på tvers av disse grensene.
Idretten, gjennom Barentssamarbeidet og Barentssekretariatet, har i mange år vært hovedsamarbeidspartnere. Både i 2014 og 2015 har Barentssekretariatet bevilget 1,5 millioner kroner årlig til Barents Games. Også andre idrettsprosjekter får midler fra idrettsprogrammet. Dette har stimulert til en jevn økning i antall grenseoverskridende idrettsprosjekter til Russland.
Idrettens potensial som verktøy for fred og forsoning må ikke undervurderes. Det er mange politiske ledere som ikke er klar over at idretten har denne betydningen. Samtidig er det mange idrettsledere, som ikke ennå har sett at idretten kan ta et samfunnsansvar utover sin egenverdi. Idretten har derfor er stort potensial for slikt samarbeid som bør utnyttes. For at vi skal lykkes er det viktig at samarbeidet utøves på idrettens egne premisser, og derfor er tuftet på idrettens grunnverdier, som fellesskap, glede, helse og ærlighet.
Folk-til-folk-samarbeidet er selve bærebjelken i Barentssamarbeidet. I sin ytterste konsekvens er det et fredsprosjekt. Det er gjennom slik kontakt vi blir kjent med hverandres folk og dermed styrker båndene over grensen. I den situasjonen vi har i dag, må vi derfor fortsette å bygge på dette samarbeidet. Aller helst må vi jobbe videre for å utvide det. Barentssekretariatet og idretten går foran i dette arbeidet. Fordi forskjellen mellom krig eller fred, mellom isolasjon eller samarbeid, til slutt handler om mennesker.