Spørsmålet om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har vært et av de store stridsspørsmålene i Arbeiderpartiet gjennom flere år. Etter årets fylkesårsmøter ser det ut som vi ser en ende på visa. 10 av 15 fylkeslag har gjort vedtak, og i overkant av 200 delegater er bundet til å stemme mot konsekvensutredning. Det er mer enn nok for å sikre flertall i landsmøtesalen. Kort forklart har vi passert en milepæl.
Det er ikke slik at vi ikke har kunnskap om området. Fra før er det produsert en stor haug med utredninger, og budskapet har vært at oljeutvinning vil være i konflikt med både naturen og fornybare næringer som fiske og turisme. Fra politisk hold må vi også skjele til muligheten for en oljelekkasje, og vi bør lytte til de politiske vedtakene som er gjort lokalt og regionalt, og der er motstanden stor.
Ser vi mer taktisk på det, er det bare én mulighet for å starte oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og det er at Arbeiderpartiet går sammen med Høyre og FrP i Stortinget, og går mot et flertall av egne fylkeslag og samarbeidspartnere på tinget. Jeg tror ikke det er noen farbar vei.
Samtidig vet vi at klimaet er i endring, og at vi er nødt til å omstille oss. Selv om oljealderen ikke er over, må Arbeiderpartiet begynne å ta de første skrittene inn i fornybarsamfunnet. Det kan vi like gjerne gjøre på dette landsmøtet.