Likevel er det noe som er annerledes enn da vi møttes for to år siden. Det første og viktigste som har forandret seg siden forrige landsmøte i Arbeiderpartiet, er verden omkring oss. Det første og viktigste som har forandret seg siden forrige landsmøte i Arbeiderpartiet, er verden omkring oss.
Borgerkrigen i Syria har eskalert. Millioner er drevet på flukt fra sine hjem, mange av dem også fra sitt eget land. Krigen i Syria er nå vår tids største humanitære katastrofe. For to år siden visste folk knapt hva IS eller Boko Haram, var. Nå hører vi om IS i media hver eneste dag. Jeg tror mange av oss kjenner på at verden er et litt mer urolig sted enn for bare noen få år siden. Kanskje endrer det vår holdning til hvor mange mennesker Norge bør ta imot, fordi vår forståelse av hvorfor mennesker flykter er større.
Det andre som er annerledes, er det politiske landskapet som omgir oss når vi treffes til landsmøte. Hva som er gjeldende politikk for regjeringen og Norge, kommer litt an på hvem du snakker med. Særlig gjelder det på innvandrings – og asylområdet.
Jeg forstår godt at det er vanskelig for fire partier å samarbeide. Partiene mener ulike ting og vektlegger ulike ting. Det som likevel ikke slutter å overraske meg, er at det er mulig å kommunisere så ulikt rundt den samme saken som det de borgerlige partiene gjør.
FrP slår seg på brystet og forteller oss at nå skal det ta lenger tid å få fast opphold, det skal opprettes flere lukkede mottaksplasser, flere skal uttransportertes og kvoteflyktninger skal velges ut basert på hvem som enklest kan integreres, ikke basert på hvem som trenger det mest. For å nevne noe. KrF og Venstre på sin side, vektlegger at de er opptatt av at barna skal få vurdert sine saker på nytt. Barna er det viktigste, sier de. Selv om FrPs innstramminger også rammer barn. Og det er her forvirringen rundt hva den nye politikken egentlig innebærer, oppstår. For hva er gjeldende politikk om seks måneder?
Situasjonen i verden omkring oss, og den politiske situasjonen her hjemme, danner bakteppet for Arbeiderpartiets landsmøte. Situasjonen er ny, og annerledes. Det må vi ta inn over oss. Det heter i det kjente bibelverset i Forkynneren, at alt har sin tid. Jeg tror dette er tiden for å vise litt mer hjerterom og for å ta litt mer ansvar. Arbeiderpartiet må ta enda mer ansvar for å hjelpe alle de menneskene som sårt trenger vår beskyttelse. Tiden er inne for at Arbeiderpartiets landsmøte sier at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger. Situasjonen i Syria krever handling, og derfor bør landsmøtet gå inn for å ta inn 5000 syriske flyktninger i år. Kanskje har vi vært for strenge. Kanskje bør vi si at flere skal få komme hit.
Mennesker flykter ikke fra krig, nød og sult fordi de har lyst. Mennesker flykter fordi de ikke har noe valg. Når regjeringen ikke tar ansvar og verden rundt oss er urolig, er det vi som må ta ansvar. Fordi verdens flyktninger trenger det.