Øyafestivalen burde vandre

Den bør ikke få sette seg fast i Tøyenparken.

Tilsynelatende enstemmig har politikerne gått inn for at Oslo skal bli en mer arrangementsvennlig by. Det skal bli lettere å lage arrangement. Bydelene kan lettere leie ut sine parker, skoler m.m. Hvem kan være imot det? Om ikke befolkningen skal få mer brød, så skal de i hvert fall få mer sirkus.

Hvis vi tenker oss litt om, er det imidlertid ikke uproblematisk. Romerne fikk i sin tid sirkuset gratis. Øyafestivalen, for eksempel, er ikke det. Laveste billettpris er 1000 kroner (eller 999 for å være presis). Prinsipielt innebærer arrangementet at en større offentlig park som skal være gratis tilgjengelig for gjennomgang og opphold, plutselig blir avsperret. Et offentlig rom blir privatisert til fordel for et internasjonalt selskap som nå har fått eiendomsrett til arrangementet. Dette innebærer at det vil være vanskelig for kommunen ikke å leie ut Tøyenparken også i framtida. Trussel om avtalebrudd vaker hvis lokalbefolkningen skulle bli for mye imot.

For nabolaget innebærer Øya-festivalen tre ukers ikke-bruk av en park når det er mest bruk for den (etter ferien, før kulda setter inn), store omveier for syklister og gående – og for dem som ikke liker musikken, fire dager med støy. For dem som liker men ikke har råd, kan bli minnet om at de ikke har det. I den senere tid kan man ikke lenger se gjennom gjerdet. Flere måneder i forveien har man kunnet skue ytterligere visuell forurensning i form av noen store blikkbokser (hangarer) som har blitt satt opp rett foran Botanisk Hage. Når en også tar hensyn til at deler av parken også blir sperret av før sommerferien til et ‘Mini-Øya’ blir belastningen her opplagt i største laget. Øya bør vandre: ett år Frognerparken ett år Middelalderparken for så og ta en svipptur tilbake til Kalvøya.

Den bør ikke få sette seg fast i Tøyenparken. I så fall har en fullbyrdet en tre til fire ukers privatisering av en offentlig park til fordel for et amerikansk selskap; og en park som ligger i et område der gjennomsnittsinntekten er lavest og hvor man ikke heller kan forvente at den lokale musikksmaken kan hindre at musikken oppleves som et støyproblem.

Øyafestivalen er imidlertid en ting. Konsekvensene kan bli mer påtakelige, hvis man virkelig får til å gjøre Oslo til en arrangementsby. Allerede kan vi oppleve at Sofienbergsparken blir avsperret en uke, Akerselva ikke kan krysses, Voldsløkka ikke brukes, deler av Ekebergsletta avsperres – alt til fordel for musikkarrangement der det kreves inngangspenger, ofte betydelige. Alle er eksempler på privatisering av offentlige rom. Spesielt for et byråd som legger vekt på grønne verdier, er det vanskelig å forstå hvorfor man skal dyrke halloi for å stimulere til turisme.

Til tross for det motsatte hevdes, ligger det en undervurdering av betydningen åpne grønne rom? Til tross for betydelig fortetting har en ikke fullt opp med nye parker i tilknytning til Kværner dalen, Teisen, Ensjø, Havneområdet m.m. Jeg kan ta feil, men jeg tror ikke at arrangements-Oslo er en så konfliktløs idé som Byrådet synes å tro.