Derfor reagerer Datatilsynet som de bør, når direktøren Bjørn Erik Thon karakteriserer regjeringens forslag om mer overvåking av mobiltrafikk, som et overgrep.
I følge ABC nyheter sier han blant annet : – Deler av dette forslaget gir nærmest politiet en generalfullmakt til å se hvem som er i et område, og det er et overgrep mot folk som befinner seg der.
Det har han helt rett i.
Statsminister Erna Solberg sier til NRK at videre fullmakter kan bidra til å hindre terror og kriminalitet. – Vi må ha metoder for å forhindre alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger, sier hun på spørsmål om forslaget er et for stort inngrep i personvernet.
I august 2014 ble det kjent at PST-sjef, Benedicte Bjørnland, ønsket å gi sikkerhetstjenesten lov til å kartlegge alle nordmenns aktivitet på internett ved å bruke såkalt stordatateknologi. Teknologien er svært omstridt . Blant annet har den Amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, høstet mye og berettiget kritikk for sin lagring av stordata.
Tidligere var Frp en av Stortingets argeste motstandere av Datalagringsdirektivet. Likevel er ikke Justisminister Anundsen fremmed for at dette forslaget - som reiser mange av de samme problemstillingene som datadirektivet - kan være et viktig virkemiddel i kampen mot terror.
– Det er viktig at PST har de nødvendige verktøy for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Det er viktig i slike vurderinger at vi tar inn over oss et nytt og forhøyet trusselnivå mot Norge, sa Anundsen blant annet til Klassekampen.
Om han ikke har lest seg opp på premissene i EU domstolen, som klart avviste Datalagringsdirektivet, burde han gjøre det snarest. Både Ap og Høyre gikk på en smell etter den særdeles klare dommen.
EU-domstolen besluttet at Datalagringsdirektivet, som et flertall i Stortinget gav sin tilsutning til, var i strid med EU-borgernes grunnleggende rettigheter. EU`s generaladvokat Cruz Villalón - i EU-domstolen - mente tidligere at Datalagringsdirektivet var ugyldig. Han mente at dette var en alvorlig inngripen i borgeres grunnleggende rett til privatliv, ved at man pålegger tilbydere av tele- og datakommunikasjon å samle og oppbevare trafikkdata for slik kommunikasjon.
”Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt,” skrev EU-domstolen i en pressemelding i tidligere.
For de mange som sterkt motsatte seg direktivet, som også var/er særdeles omstridt i EU, så har en av de viktigste innvendingende vært - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat - at direktivet gjør det mulig å kartlegge store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes. Direktivet ville, om det hadde blitt vedtatt, lagt til rette for å lage et tilnærmet komplett og nøyaktig bilde av en persons identitet, og store muligheter for misbruk og kriminell virksomhet som en følge av dette.
Mange av de samme argumentene vil også være gyldige og relevante i forhold til det nåværende forslaget fra regjeringen.
Ja, det er naturlig nok en vanskelig avveining å vurdere nasjonal sikkerhet og samtidig god ivaretagelse av nødvendig personvern.
Men, å nærmest sette hele samfunnet under etterforskning, slik forslaget fra regjeringen i praksis innebærer , er noe ganske annet enn å undersøke vel begrunnede mistanker. Det er derfor all mulig grunn til å vurdere forslaget kritisk, slik blant annet Datatilsynet på en forbilledlig måte nå har gjort.