Oslolufta

Hold pusten

OSLOLUFTA - HOLD PUSTEN

Tanta mi, Sr. Liv Due Robak O.P. (1926 - 2007) blei dårlig i 2004. På Rikshospitalet konstaterte de svulst i lungen og legens første spørsmål er således: - Hvor lenge har De røkt, Robak?

Det sitter i ryggmargen på dem. Men tanta mi var nonne og hadde aldri noensinne rørt en sigarett. Derimot bodde hun mesteparten av sitt voksne liv i klosteret Katarinahjermmet på Majorstua i Oslo - femtisju år. Et halvt århundre nedi den grågule suppa i hovedstaden som noen framdeles er tøylesløse nok til å kalle LUFT.

Forrige dagen var det min tur. Jeg har slitt med et forkjølelsesvirus siden slutten av november. Legen begynner å mumle om KOLS og spør hvor gammel jeg var da jeg begynte å røyke. Han burde spurt hvor lenge jeg har bodd midt i svevestøv- og eksosgryta. Svaret er 30 år neste sommer. Sjøl om jeg vokste opp på Tveita fikk jeg med meg noen helsebringende år på bygda før jeg havnet i hovedstaden igjen i 1990.

Her også skal det altså individualiseres, privatiseres. Her også. Det er røykeren som har skylda for verdens skjeve gang. Vekk meg når en eneste lege tar bladet fra munnen og innrømmer at det ikke er du og jeg som støver ned planeten og gjør den ubeboelig for folk - men KAPITALEN.

Ill.: forfatteren