Oslofolk vil ha tøffere klimatiltak

Hva er viktig når Oslo tenker klima først? Og hva er viktig for at vi skal bo og ferdes i den fine byen vår på en enkel og klimavennlig måte?

Oslofolk flest er opptatt av klima, og de er opptatt av byen sin. Det viser Klimaundersøkelsen som ble gjennomført våren 2019, og undersøkelsene fra 2017 og 2018. Det er bred oppslutning om Oslos klimamål. 76 prosent av innbyggerne i Oslo støtter det overordnede målet i Oslo om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Vi tror at når oppslutningen om klimamålene i Oslo er så stor, skyldes det at folk flest allerede nå ser at byen blir en bedre by å bo og leve i. Lufta er blitt renere, og det har blitt hyggeligere å ferdes i byen nå som det er færre biler og bedre plass for byliv i gatene.

Når 63 prosent av Oslos befolkning mener at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, tror vi at vi er på rett vei. 81 prosent mener det er svært viktig at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, samtidig som så mange som syv av ti sier at kollektivtilbudet dekker deres daglige behov i Oslo.

Det kan være vondt å endre vanene våre

Flertallet av Oslos innbyggere vil at byen skal være langt fremme både internasjonalt og nasjonalt for å nå klimamålene. De vil at vi skal være flinkest i klassen – selv om det betyr at alle må bidra – og at det kan gjøre vondt til tider.

Det sier seg selv at så ambisiøse klimamål krever krafttak fra alle hold for å klare det. Også av Oslos innbyggere. Flere av klimatiltakene griper inn i folks hverdag, og krever små atferdsendringer. Vi må endre noen av vanene våre. Alle vet at det kan være vondt.

Klimaundersøkelsen viser at selv krevende tiltak blir godt mottatt. 50 prosent mener Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, og 47 prosent mener Oslo har behov for flere bilfrie gater. Videre mener halvparten av befolkningen at fremkommeligheten for syklister og gående bør prioriteres framfor bilister. Støtten til disse tiltakene har sunket noe siden 2017, men det er i underkant av en tredjedel som svarer at de er ganske eller svært uenige. 46 prosent er svært eller ganske enig i at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere forurensningen i og biltrafikken inn til Oslo. Dette har holdt seg stabilt i tre år.

Selv om debatten går høyt til tider, viser tallene at omstridte tiltak blir tatt ganske godt imot, selv om det gjør litt vondt med en gang.

For å nå målet om kutt i klimagassutslipp er vi avhengig av at alle er med. Klima har blitt en stadig viktigere del av strategien for mange bedrifter. Klimaundersøkelsen viser at 75 prosent av virksomhetene anser det som viktig å bli oppfattet som miljøvennlig av kundene. Bedriftene har blitt litt flinkere til å stille klima- og miljøkrav til sine kunder, men det er fortsatt mye å hente her. Kun 11 prosent stiller krav i betydelig grad, 42 prosent stiller krav i noen grad.

2019 er det tredje året vi gjennomfører Klimaundersøkelsen. Den viser befolkningens og næringslivets holdninger og atferd knyttet til klima og klimatiltak. Det er et viktig verktøy for å se om klimakommunikasjonen når fram og inspirerer til atferdsendring, og om vi når ut med informasjon om klimatiltakene Oslo setter i gang.

Det er menneskelig å mislike endringer. I klimakommunikasjonen har vi det som utgangspunkt. Det er lett å glemme, men motstanden var stor da Karl Johans gate skulle bli gågate, da E18 skulle fjernes fra Rådhusplassen og da Akers Mek. skulle bli Aker brygge. På samme måte som det er vanskelig i dag å tenke seg hvordan Oslo hadde vært uten disse endringene, vil det om noen år være vanskelig å tenke seg Oslo uten de endringene som skjer med byen vår nå.

De tøffe klimatiltakene gjør byen vår bedre. Derfor jobber vi hardt for å inspirere byens innbyggere og næringsliv til enda mer klimavennlig atferd. Vi tror vi skal klare det!