Oslo – vi hyller dere

Hardt prøvede storbyfolk – vi hyller dere.

Vi vet at når smitten stiger handler det ikke om at dere ikke tar ansvaret.

Vi vet at deres forutsetninger for å bekjempe smitten er langt mer utfordrende enn for oss som må ha ropert for å kommunisere med nærmeste nabo – eller med eneste nabo for den saks skyld. Derfor fortjener dere vår hyllest. Vi vet at hver eneste dag med mer frihet er en gave fra dere.

Kjære Oslo, vi vet at det pulserende livet er selve identiteten deres. Vi vet at latteren har stilnet fra teatrene. Balletten har sluttet å snurre. Operaen er ustemt. Vi vet at lydanleggene er på mute, svømmebassengene uten bølger og cinematekene har mistet teket. Vi vet at han på Karl Johan, han med munnspillet, ikke kan spille munnspill med munnbind. Vi har hørt at selv Sinnataggen er blitt permittert og sitter på karantenhotell sammen med den danske havfruen etter en serie dårlige vurderinger.

Vi vet at byen deres ikke er en by uten folkene, og vi vet at innerst inne er ikke folkene folk uten byen.

Vi vet at dere er studenter. Studenter som knapt nok har møtt deres medstudenter. Studenter som hver eneste dag veksler mellom å sitte i senga og på stolen i deres 12 kvadrats store studenthybler. Der sitter dere og følger professorer med ekstravagante hjemmekontorsveiser og med fremmedord så lange at dere må plugge inn støpselet til PC-en før professoren har diksjonert seg gjennom siste proklamasjon. Eller, «sagt sitt», som vi ville sagt på bygda. Det skal ikke være enkelt.

Vi vet at når media fokuserte på de av dere som var i harnisk for at dere ikke fikk dra på hytta satt de fleste av dere inne på små studenthybler, stablet i høyden på kollektivene og eller i små rom som sikkert var på størrelse med skapet til hytteeierne. Der satt dere øde og forlatt. Den eneste hytta dere hadde for hånden var den hyttinga dere gjorde med, nettopp hånden, da dere forstod at det høylytte mindretall hadde fått deres kjære Oslo til å fremstå særs egoistisk. Men vi vet at dette ikke var Oslofolket. Vi vet at dette skyldes hyttefolket. Vi lever med dem hver sommer.

Vi kjenner til forskjellen.

Kjære Oslo, vi vet at dere har selvoppnevnte portforbud selv om de færreste av dere eier egen port. Vi vet deres bestemødre ikke kommer seg rundt på grunn av trange busser. At det ikke finnes noe Nordmarka på Grünerløkka. At du ikke kan klemme din far på en PC-skjerm. At du ikke kan kjenne lukten av din søsters nyfødte baby via Zoo. Vi vet alt dette.

Oslo, nå skal vi gi dere et uimotståelig tilbud. Vi er villige til å sette Slagsvold Vedum i en slags søringkarantene.

Iallfall for noen dager. Da kunne dere få lov til å se litt på TV uten å til stadighet måtte støte på bygda i egen høye person. Vi tror dere trenger litt alenetid, Oslo. Vi har ikke tatt dette opp med Trygve selv. Men fra vårt ståsted må han bare akseptere.

Det er tross alt vi som betaler telefonregninga hans.

Kjære Oslo, vi mente ikke å være vanskelig. Vi hadde bare så mye å tenke på. Vi er også redd viruset og alt dette medfører. Men nå ser vi dere. Dere gjør en formidabel jobb for oss. Bygda takker dere. Hadde det vært opp til oss hadde dere fått vaksinere dere rett etter risikogruppene og helsepersonellet. Det hadde betydd mye for oss – ikke minst å vite at dere fikk livene deres tilbake. Vi må snakke litt med Trygve om dette.

Takk.