Da kan vi ikke bare snakke om hvordan vi ruster opp eldreomsorgen med flere ansatte, nye brukerstyrte tilbud som aktivitetstid, flere dagsenterplasser eller økt fokus på rehabilitering. Vi må også gjøre selve byen mer aldersvennlig. Oppslaget med stortingsrepresentant Tuva Moflag i Dagsavisen 1. oktober illustrerer hvordan det er å bevege seg i Oslo som eldre, og understreker hvor viktig det er at vi politikere tenker aldersvennlig, når vi utvikler byen vår.
Når helsen og kroppen endrer seg, og man blir litt mindre mobil enn før, så kan hverdagen fort bli annerledes. Gamle gjøremål som ga dagene mening og glede, kan være vanskelig å ta del i. Ensomhet og isolasjon kan være en konsekvens. Man kan være redd for å falle, synes det er langt til en holdeplass, være usikker på om stedet man vil besøke er universelt utformet eller om det er tilgjengelige toaletter eller steder å hvile på veien. Utfordringene kan være mange. Å gjøre byen aldersvennlig omfatter alle samfunnsområder. Derfor er byrådet opptatt av at det skal bli lettere å komme seg ut, at det er gode og trygge transporttilbud, byrom det er trygt og hyggelig å bevege seg i og dessuten sosiale og kulturelle aktiviteter man kan velge mellom og delta på.
Å komme seg til og fra steder er avgjørende for å sikre at eldre kan være aktive. Om vinteren merker nok eldre dette ekstra godt. Bydelene deler derfor ut både sandsekker og brodder i tillegg til at de har ulike treningstilbud som skal bedre balanse og styrke generelt. Fallforebygging er viktig for at eldre i det hele tatt skal føle seg trygge i eget hjem og på vei til ulike gjøremål.
Transporttilbudet kan også være et hinder for aktivitet. Derfor har byrådet det siste året testet ut en aldersvennlig transportløsning (rosa busser) i Bydel Nordre Aker. De rosa bussene er små busser som henter deg der du ønsker og kjører deg for eksempel direkte til en butikk, et seniorsenter, på trening eller på kafe. Tilbudet har blitt en stor suksess og bidratt til at mange eldre har blitt mer aktive. Det har gitt dem muligheten til å bruke sine egne ressurser slik de ønsker. Derfor foreslår vi en utvidelse av forsøket til bydelene Sagene og Vestre Aker i 2019.
Oppslaget i Dagsavisen peker på en by utviklet for unge og spreke og den bekrefter behovet for medvirkning. Det kan være vanskelig for yngre å sette seg inn i hvordan det er å bli gammel, derfor må vi involvere de eldre i byutviklingen. Vi må høre hva de selv mener trengs. Derfor har vi har latt de eldre ha trygghetsvandringer på dag- og kveldstid sammen med våre brukerråd og ansatte for å se hvor det er nødvendig å utbedre tilgjengelighet, hvor man skal plassere benker, få bedre belysning og innspill til hva som skal til for at byen oppleves tryggere. Disse «seniortråkkene» bidrar til at vi sammen kan gjøre byen mer aldersvennlig.
Eldre er blant de største brukerne av kulturtilbudene i Oslo. For å sikre at helse ikke er et hinder for å glede seg over alt det byens kulturliv har å tilby, så samarbeider vi med kulturinstitusjoner både om den fysiske utformingen av kulturinstitusjonene, men også innhold og program. Forrige uke hadde vi egen konsert for 67+ i Oslo Konserthus. I disse dager blir Oppsal bibliotek det første alders- og demensvennlige bibliotek i byen, og baner vei for en ny type tilrettelagte tilbud.
For meg er det en selvfølge at hovedstaden går foran i arbeidet med å gjøre byen aldersvennlig. Byrådet har tatt ansvar og jobber daglig med å gjøre Oslo mer tilgjengelig og aldersvennlig. Vi ønsker oss et mer aldersvennlig samfunn hvor byen og dens tjenester er innrettet slik at eldre kan ha en aktiv alderdom og være sjef i eget liv.