Oslo – miljøby – kulturby

I 2019 er Oslo Europas miljøhovedstad. Dertil er Oslo utropt til å være en av verdens ti viktigste turistdestinasjoner, bl.a. pga våre unike museer og kulturelle miljøer.

Saken er bare at i inneværende år, er alle sentrums kjente kunstmuseer, bortsett fra Munch-museet på Tøyen, lukket.

Kunstindustrimuseet eksisterer ikke lenger, Museet for Samtidskunst er nedlagt og Ibsenmuseet er lukket fordi der skal bygges ny scene. Nasjonalgalleriet skal lukkes 13. januar, fordi man skal flytte kunsten over til det nye Nasjonalmuseet, som skal åpnes en gang i 2020, og flyttingen skal gjøres via hovedinngangen! Åltså må galleriet stenges for byens innvånere og turister mens vi reklamerer med Europas miljøhovedstad og turisme.

Arkitektene Erik Collett, Kristian Vårvik og Fredrik A S Torp har foreslått at det bygges et funksjonelt «servicetårn» mot Tullinløkka for uttransport av kunst som nu skal flyttes. På den måten kan man fortsatt holde Nasjonalgalleriet åpent for store deler av museets fine samling av norsk og utenlandsk kunst fra 1800-tallet.

Det ville glede både turistene og byens befolkning og kanskje man i mellomtiden kan finne ut, at man som i London, Madrid og København har behov, plass og råd til å la Nasjonalgalleriet stå som det er i dag, som Jan Vardøen skrev i Aftenposten i august i år. Eller som en eldre russisk dame sa til meg efter en av demonstrasjonene for å bevare Nasjonalgalleriet: En kulturnasjon nedlegger da ikke sitt Nasjonalgalleri!

Å holde museet åpent kan ikke koste særlig meget. Man kan fortsatt ta inngangspenger, og man sparte jo, tar jeg ikke feil, tre millioner kroner, på å lukke Kunstindustrimuseet efter påske, istedenfor i høst.

Nasjonalgalleriet er mer populært enn noensinne. Både byens ordfører Marianne Borgen, bystyret og kulturminister Trine Skei Grande burde kunne enes om at galleriet bør være tilgjengelig de nærmeste par år og dermed foreta seg noe.

Dette har også noe med Oslo som landets hovedstad, miljø-, kultur- og turistby å gjøre.