Det haster med tiltak. Derfor er det sterkt urovekkende at regjeringen somler med å få på plass et regelverk som sikrer oppsamling av gummigranulat fra baner. Lokalt i Søndre Nordstrand fikk MDG gjennomslag for at det ikke skal anvendes miljøfarlig gummigranulat allerede i 2016.
Fordi regjeringen gjør for lite, for sent, vil Oslo gjøre mer for å sikre at mikroplast fra fotballbaner ikke kommer på avveie. Miljødirektoratet kom allerede i juli i fjor med forslag til forskrift for å hindre at mikroplast sprer seg i naturen fra kunstgressbaner, samtidig som de lovet at utstyret for oppsamling av gummigranulat skulle tas i bruk innen 1. januar 2019. Fortsatt er det helt i det blå når regelverket kommer.
Byrådet har allerede tatt grep og innvilget to millioner kroner til opprydding av gummigranulat. Oslo kommune oppgraderer også fotballbanene slik at de er i tråd med de kravene som staten somler med å få på plass. På nye og eksisterende baner gjøres det tiltak som skal sørge for at granulaten ikke kommer på avveie.
Vi i MDG ønsker å gå enda lenger og gjennomføre en utfasing av bruken av gummigranulat innen 2023. Dette er mulig fordi det finnes fullgode alternativer med gummigranulat med FIFA-standard. Ulempen er at den miljøvennlige løsningen er dyrere enn det miljøskadelige alternativet, men det er det verdt å betale for. En typisk «end of pipe»-løsning hvor man velger å satse på opprydding eller renseteknologi er ikke tilstrekkelig fordi det alltid vil være en fare for at små plastbiter sprer seg når de er kvernet opp. En utfasing er derfor det aller beste tiltaket.
Problemet med gummigranulat er for alvorlig til at vi kan vente med å gjøre noe. En rapport fra World Economic Forum anslår at det havner 8 millioner tonn plast i havet hvert år, og at det innen 2050 vil være mer plast enn fisk i havet om vi ikke bremser utviklingen. Her i Norge er gummigranulater fra kunstgressbaner den nest største kilden til mikroplast i havet, etter bildekk.
De små plastbitene på kunstgressbaner flyr bort med vinden, fryser fast i isen og renner bort med vann. Selv små biter av plast har svært lang nedbrytningstid og er uheldig for naturen. Mye av plasten havner altså til slutt i elver, i havet hvor dyr og fisk vil spise delene. Forskere har funnet plastbiter i magen på fisk og fugler. Dette må vi få en slutt på nå.
Gummigranulaten fylles på i store mengder blant annet for å gi banen elastisitet. Ifølge fagbladet til Renas, landets ledende EE-returselskap, kommer opp til 1500 tonn plast fra fotballbaner på avveie hvert år i Norge. Hver bane inneholder 100 tonn gummigranulat som etterfylles med 10 tonn hvert år.
Gummigranulat på avveie er et enormt miljøproblem, og det haster med å innføre tiltak. Vi vil derfor sette i gang tiltak der regjeringen somler og fase ut bruk av miljøfiendtlig gummigranulat i Oslo innen 2023. Dette er raskt, men nødvendig.