Oppsiktsvekkende om kjønnslemlestelse

NRK viste 13.2. en dokumentar om kjønnslemlestelse av somaliske jenter, filmet i Norge og Somaliland. Hvis hensikten er å forebygge kjønnslemlestelse i Norge, er den sent ute, opplysningskampanjen som pågikk for fullt i mange år, og loven, har virket.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Lul Hassan Kulmiye, Global Somali

 

Etter NRKs dokumentar om kjønnslemlestelse for 17 år siden, har det vært gjennomført opplysningskampanjer, ikke minst av somaliere selv, for å bekjempe praksisen. Loven som gjør det ulovlig og straffbart å omskjære norske jenter i Norge eller i utlandet ble innført i 1995, straff kan være opp til 15 år, dette er godt kjent.

Kunnskap har ført til holdningsendring, og generasjonen som vokser opp her blir ikke lenger omskåret, til tross for at det fremdeles er utbredt i hjemlandet. Den faraoniske omskjæringen går tilbake, men den mindre omgripende, men likevel skadelige praksisen sunna, der det gjøres snitt i klitoris, fortsetter.

I filmen, tatt opp da jenta var 15 år, forteller hun læreren og medelevene sine på skolen at alle hennes somaliske venninner er omskåret, og at mange blir tatt med til foreldrenes hjemland for å få det gjort der, slik at de kan «giftes bort». Er venninnene født og oppvokst i Norge, er dette en oppsiktsvekkende påstand, 18 år etter at loven ble innført.

I et radiointervju med NRK Ekko samme dag som dokumentaren ble vist sier hun at hun ikke er godt kjent i det somaliske miljøet. De fleste i dette miljøet sperrer øynene opp når de hører påstanden, ikke minst de som har kjempet mot praksisen og sett at den har virket. Dette skal angivelig gjøres for at jenter skal kunne «giftes bort». Tvangsekteskap er ikke vanlig i Somalia, jenter blir veldig sjelden tvunget til å gifte seg uten sitt samtykke.

Vi undres over grunnen til at filmen ble vist nå. Hvis hensikten er å forebygge kjønnslemlestelse i Norge, er den sent ute, opplysningskampanjen som pågikk for fullt i mange år, og loven, har virket.

Kjønnslemlestelse er fremdeles utbredt i Somalia, men bortsett fra å gjøre norske seere oppmerksom på det, er det vanskelig å se at en slik film har noen hensikt.

Nordmenn flest vet lite om dette, og for somaliere, som allerede vet hva som er gjengs i Norge, er dette enda en belastning, og fører til diskriminering, ubehagelige spørsmål osv., som det er nok av fra før.

Vi vil alle at det skal bli slutt på denne praksisen, og mange innen det somaliske miljøet jobber utrettelig, derfor praktiseres det ikke lenger her. OK-prosjektet gjorde en kjempejobb, og mange andre fulgte etter. Det er synd hvis det gis inntrykk at alt var forgjeves, noe som ikke stemmer.

Det er et sårbart tema, og det er viktig at det ikke gis feil informasjon som går utover de det gjelder.