Oppsigelser hindrer omstilling

Norge skal omstilles, men ikke til et samfunn med høyere arbeidsløshet.

En oppsigelse er endelig. En permittering er en forlenget mulighet til å ta vare den ansattes kompetanse, bedriftens viktigste ressurs. Regjeringens motstand mot å forlenge permitteringsperioden er uforståelig.

Vi har nå det høyeste antallet arbeidsløse på 23 år. Nesten 130.000 mennesker står uten jobb. Erna Solberg sier at dette ikke er noen krise og viser til at prosentandelen ikke er så høy. Perspektivet er feil. For mange av de som mister jobben er det krise. Rundt dem finnes det familier og lokalsamfunn som er berørt. Stigende ledighetstall burde få regjeringen til å legge om kursen. Det trengs en langt mer målrettet innsats for å støtte aktivitet i de delene av landet som er rammet, det trengs en helt annen vilje i næringspolitikken, og en helt annen vilje til å bruke de store pengene på aktivitet fremfor dårlig begrunnete skattekutt.

Hvorfor er endringer i permitteringsregelverket et viktig tiltak? De siste 12 årene har reglene blitt endret åtte ganger, i takt med konjunkturendringene. I 2009, da ledigheten steg etter finanskrisen, ble antall uker der det gis støtte til permittering utvidet fra 30 til 52. Tiltaket ble reversert i 2012 da ledigheten hadde gått ned.

Muligheten til å permittere fremfor å si opp er et viktig verktøy for omstilling. I korthet kan utvidet permittering forhindre tap av kompetanse både for bedriftene og de ansatte. Regjeringens egne tall viser at 9 av 10 permitterte kommer tilbake til arbeidslivet. Og 8 av 10 permitterte kommer tilbake til bedriften de hører til i.

Når bedriften kan permittere i stedet for å si opp får den litt mer tid til å se seg om etter nye markeder, forberede seg på bedre tider eller rigge virksomheten på en annen måte med det viktigste i behold; kompetansen til de ansatte. Må bedriften si opp, forsvinner samtidig kompetansen som er nødvendig for omstilling. Det er ikke bare bedriftens problem. Det kan bli Norges problem om vi taper fagmiljøer og kunnskap i viktige bransjer.

Nestlederen i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, har mange år bak seg som ansatt og tillitsvalgt i Veidekke, et entreprenørselskap som opererer i hele Skandinavia. Veidekke driver innen bygg og anlegg, bransjer som er svært utsatt for konjunktursvingninger. Krogstad fortalte meg hvordan svenske ledere i Veidekke misunte oss den norske ordningen. I Norge kunne de beholde folk under krevende perioder, og kanskje til og med gi dem påfyll av kompetanse. I Sverige gikk de til oppsigelser, med påfølgende mangelfull kompetanse og kapasitet når oppgangen kom.

Erna Solberg har et annet syn på permitteringsordningen. Hun sier at permitteringer «låser folk inne». Vi skjønner bildet hun tegner; i stedet for å «bli sluppet løs» til å finne jobb et annet sted blir den ansatte gjennom permittering låst til en bedrift som ikke har livets rett. Dermed hindres omstillingen. Det er bare det at bildet ikke stemmer. Krogstad forteller at han i løpet av sine tredve år i Veidekke knapt nok har opplevd at permittering hadde låst inne arbeidstakere som bedriften ikke fikk bruk for når kom nye oppdrag. Det motsatte var langt oftere tilfelle. Når folk blir oppsagt, låses de ute – og noen kommer aldri tilbake.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere uker med permittering gir bedriftene mulighet til å beholde kapasitet og kompetanse til nye oppdrag og det bidrar til å opprettholde et godt og tillitsbasert partsforhold. Oppsigelser er langt mer krevende for begge parter. Ved oppsigelse er det dessuten først ut for den som kom sist inn. Det rammer med andre ord ungdommen hardest – både ved arbeidsløshet og med påfølgende løsere tilknytting arbeidslivet.

Stadig flere, både arbeidsgivere og fagforbund, ber nå om en utvidelse av permitteringsperioden fra 30 til 52 uker. Arbeiderpartiet foreslo dette i fjor sommer og har finansiert ordningen i vårt alternative budsjett. Denne uken sluttet NHO seg til rekkene av de som etterlyser endringer.

Erna Solberg og Siv Jensen holder fast ved at folk skal bli oppsagt fremfor å bli permittert. Et annet bilde tegner seg, nemlig inntrykket av at økt ledighet er blitt et virkemiddel for regjeringens strategi for omstilling. Det er i så fall et dårlig og dyrt virkemiddel. Norge skal omstilles, men ikke til et samfunn med høy arbeidsløshet.

Oppsigelser er ikke det samme som omstilling. Den virkelige omstillingen er å sørge for at det skapes nye arbeidsplasser, slik vi gjorde under de åtte årene med rødgrønn regjering. På vår vakt kom det mer enn 360.000 nye arbeidsplasser, to av tre i privat sektor. Vi forandret også permitteringsregelverket, både ved å utvide det og innstramme det. Slik kom vi oss gjennom finanskrisen med lav arbeidsløshet. Nå trengs det nye grep. Regjeringen må ta av de ideologiske skylappene, og komme opp med mer treffsikre tiltak mot ledigheten før den biter seg fast eller vokser seg større.