Det startet som en fredelig demonstrasjon mot at Gezi-parken i Istanbul skulle forvandles til et shoppingsenter. Politiets overreaksjon skapte det folkeopprøret vi har sett utvikle seg i helgen. Tusenvis har strømmet til Taksim-plassen og Istiklal-gaten for å vise sin misnøye med Erdogan-regjeringen, og opprøret har spredt seg til andre tyrkiske byer. Så langt er 79 alvorlig skadd og nær tusen arrestert, ifølge offisielle kilder. Amnesty hevder at to er drept og at minst 1.000 er skadd.
Misnøyen har bygget seg opp over tid. Sekulære tyrkere nøler ikke med å bruke ord som «fascistisk» og «despotisk» om den nåværende regjeringen. Siden statsminister Recep Tayyip Erdogan og det islamvennlige Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) kom til makten for ti år siden, har Tyrkia gjennomgått et hamskifte. Flere og flere kvinner i storbyene, også på universitetene, går i dag med slør, mens det er blitt stadig flere alkoholrestriksjoner. Regimet har på mange områder snudd ryggen til Europa og vendt oppmerksomheten østover.
Et rekordhøyt antall intellektuelle er fengslet. Selvsensur er utbredt, noe som er årsaken til at tyrkisk presse har vært forsiktige med å skrive om demonstrasjonene. Natt til lørdag takket flere sympatisører av opprøret den norske avisa VG på twitter, fordi den live-dekket demonstrasjonene på Taksim-plassen. VG ga tyrkerne informasjon de ikke fikk fra egne medier.
Mange av demonstrantene misliker utviklingen under Erdogan-regimet, som de mener har gjort Tyrkia mer udemokratisk, og de lengter tilbake til «kemalismen» - ideologien utviklet av landets sekulære, vestvendte grunnlegger, Mustafa Kemal Atatürk. Politiets, regjeringens og pressens reaksjon på demonstrasjonene har skapt en rullende snøball som neppe vil stanse opp og smelte bort med det første.