Kultur

Oppgave: Redde verden. Nøtt: Hvordan måle det?

Hvordan skal vi gjøre verden bedre innen 2030? Det er ukas oppgave i FN.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den bleke vårsolen skinner på FN-bygget ved Hudson-elven i New York. Innenfor sitter diplomater fra alle verdenshjørner og legger hodene i bløt. De skal bli enige om mål for bærekraftig utvikling de neste 15 årene, intet mindre. Målene skal vedtas i september. I desember skal de bli enige om nye klimamål for samme periode. Og innen juli må de – ledet av Norge - finne ut av hvordan alt dette skal finansieres. 2015 er et viktig år, med andre ord.

De nye bærekraftsmålene skal erstatte FN-målene som ble vedtatt ved tusenårsskifte og som skal oppfylles i år. Alle disse såkalte tusenårsmålene er ikke nådd, men det har blitt gjort store fremskritt: Målet om å halvere andelen mennesker som lever for under 1,25 dollar om dagen er innfridd. Færre sulter. Færre barn dør. Færre mennesker får AIDS og malaria. Likevel er nesten en milliard mennesker fattige, og 57 millioner barn går ikke på skole. Jenter kommer dårligst ut.

De nye bærekraftsmålene skal delvis bygge på tusenårsmålene. Men denne gangen skal målene gjelde alle land, også rike land som Norge. Alle mennesker skal nås. De skal være basert på menneskerettigheter og likhet. De skal fremme økonomisk, sosial og økologisk bærekraftig utvikling. Siden årtusenskiftet har verden dessuten blitt mer oppmerksom på de farlige klimaendringene. Å bekjempe klimaendringer er nå et eget mål.

Denne uka er også organisasjoner og eksperter fra hele verden til stede i FN for å følge med på diplomatenes arbeid og gir råd. De representerer barn, ungdom, kvinner, menn, urfolk, marginaliserte og andre som ofte ikke høres, organisasjoner som jobber med utdanning, helse, miljø, fred, likestilling og så videre. Alle skal med. Det er jo deres – vår – framtid det gjelder, tross alt. De vil ikke overlate den til diplomater og deres tekniske eksperter å forhandle frem dette bak lukkede dører. De vil selv lytte, og de vil høres før beslutninger som gjelder deres og deres etterkommeres liv tas.

Som eneste norske organisasjon er Forum for utvikling og miljø på plass under FN-forhandlingene, på vegne av 50 norske medlemsorganisasjoner. De siste årene har disse norske organisasjonene som jobber for miljø, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse, fred og humanitære spørsmål sammen utarbeidet tverrfaglige forslag til mål, delmål og indikatorer, og anbefalt hva Norge bør gjøre hjemme og i FN.

Organisasjonene og land som Norge vil også forsikre seg om at målene bringer oss framover. De nye delmålene og indikatorene må som et minimum bygge på eksisterende internasjonale forpliktelser, ikke svekke disse. I forslaget til delmål som ble lagt fram denne uken ligger det for eksempel an til at innfrielse av delmål vedtatt under konvensjonen for biomangfold og konvensjonen mot ørkenspredning undermineres gjennom at lignende delmål for beskyttelse av vannressurser og økosystemer i de nye bærekraftsmålene forskyves fra 2020 til 2030. Det kan vi ikke godta. Vi kan jo ikke gå baklengs inn i framtida.

Det diplomatene og organisasjonene i FN-bygget plundrer med denne uka er følgende: Hvordan skal de nye målene måles? Hvordan skal delmål og indikatorer formuleres, og hvem skal gjøre det? Skal det være likt for alle, selv om landene er forskjellige? Hvordan tilpasse dette til ulike behov, ressurser og prioriteringer? Noen land ønsker ikke at andre skal blande seg inn i hvordan de gjør ting. De vil ha færrest mulig felles kjøreregler. Videre: Hvordan måle om man når fram til de fattigste i land der statistikk mangler og/eller mange ikke engang kan lese eller skrive?

Og: hvordan skal alt dette finansieres?

Til det siste, finansiering: I dag er midler ujevnt fordelt. Mange land mangler rent drikkevann men har dyre våpen deres egne generaler sier de ikke trenger. Andre land – som Norge - bidrar til fred, menneskerettigheter og klimatiltak men tjener samtidig penger på salg av olje som skaper klimaendringer og på våpensalg til undertrykkende regimer vi kritiserer. Samstemt utviklingspolitikk er vanskelig men nødvendig for å lykkes.

For å finansiere fattigdomsbekjempelse trengs bistand. Enda viktigere er imidlertid etisk handel, investeringer, gjeldsspørsmål og ikke minst skatt- og kapitalflukt. Kort om det siste:

Mange fattige land er faktisk rike. De har naturressurser som olje og diamanter. Problemet er at penger som kunne blitt brukt til f.eks. helse og utdanning (eller til å bygge sterke institusjoner slik vi har i Norge) ofte forsvinner ut av landet og inn i skatteparadiser i Sveits, England, Karibia og andre steder. Swissleaks-skandalen viste at mange av disse pengene går til ulovlig våpensalg som gjør verden farligere og fattigere. Denne skatt- og kapitalflukten utgjør minst syv ganger så mye som bistanden som mange av disse landene er avhengige av. Dette skyldes delvis svakt styresett og korrupsjon. Minst like viktig er det derimot at man krever mer åpenhet og bedre rapportering fra de (som regel vestlige) multinasjonale selskapene som sammen med disse korrupte ledere beriker seg på de fattiges bekostning. I dag er regelverket altfor svakt, ifølge eksperter.

Til slutt: Den gode nyheten er at landene nå ser ut til å ha blitt enige om hvilke mål som skal gjelde, og også ligger an til å bli enige om mange gode delmål.

Her er lista over de 17 nye bærekraftsmålene som er foreslått:

1. Utrydde all fattigdom. Ingen skal leve under 1,25 dollar dagen.

2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig landbruk

3. Sikre helse og sunne liv

4. Sikre inkluderende og likeverdig kvalitetsutdanning for alle

5. Oppnå likestilling, og styrke alle kvinner og jenter

6. Sikre bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle

7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til

8. Fremme bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

9. Bygge infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

10. Redusere ulikhet innad i, og mellom, land

11. Bygge inkluderende, robuste og bærekraftige byer og bosetninger

12. Sikre bærekraftig forbruk, og gode produksjonssystemer

13. Bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse

14. Bevare hav og marine ressurser

15. Beskytte og fremme økosystemer og naturressurser på en bærekraftig måte

16. Fremme fredelige og rettferdige samfunn og institusjoner for bærekraftig utvikling

17. Styrke global partnerskap for bærekraftig utvikling

Dette året er altså avgjørende for bærekraftig utvikling. Lykkes vi med å vedta gode mål, delmål og indikatorer i år – og framfor alt å etterleve disse de neste femten årene – vil vi faktisk kunne få en bedre verden: Regjeringer, næringsliv, forskere, organisasjoner, naboene dine, du og jeg, alle kan gjøre noe. Vi mennesker har skapt verdensproblemer, og vi kan løse dem.Vi må begynne med å gjøre det som er nødvendig, deretter det som er mulig. Plutselig greier du det umulige.

Mer fra: Kultur