Assosiasjonene er voldtekt, fyll og dårlige eksamensresultater, senest er det Elinor Bolme og Grete Herlofson som minner om russetidens mørke bakside i onsdagens Dagsavisen.
Det er bra dette tas på dypeste alvor. Samtidig virker det på sin plass å minne om det som er bra med russetiden. Dagens ungdom trenger en tid med rampestreker, tull og tøys. Egentlig er de nemlig flinkere enn noen gang. De ruser seg mindre, er mindre voldelige og gjør mer skolearbeid.
Samtidig er flere enn før deprimert. Ungdom er mer inne og ser mer på skjerm enn noen gang tidligere. Russetiden er et herlig pustehull fra hverdagsstresset. Uten dette pustehullet blir Norge et strengere, fattigere og kjedeligere samfunn.
Mer enn bare en feiring av det gjennomførte arbeidet, er russetida en annerledes tid fylt av kreativitet, lek, forelskelse og vennskap. En tid der man kan utfordre normene og tenke annerledes. En tid for prøving og feiling. Av dette lærer man selvstendighet, evne til å planlegge og til å ta ansvar for sine handlinger.
Ungdom klatrer ikke i trærne lenger, ifølge NRK Super. Men i russetida klatrer de i trær. Om det skal en flaske vin til for å få dem opp, så greit nok. Noen skrubber seg kanskje litt, andre må ha hjelp til å komme opp eller ned. Men sånn er altså livet. Ikke all lærdom fås på skolebenken eller bøyd over pensum. Nei, den viktigste lærdommen i livet er kanskje egen-erfart. Det viktigste å lære er kanskje sosiale ferdigheter.
Dagens ungdom skal ikke sitte inne og lese enda mer. De trenger å være ute. De trenger å leve, de trenger å føle andre oppturer og nedturer enn å få en god og eller dårlig karakter.
Jeg vil ha et samfunn som legger til rette for dette. Vi har ikke mange slike kanaler i samfunnet. I det minste må vi la ungdom være ungdom et par uker i livet etter 13 år med skolearbeid.
Egentlig burde vi alle være russ en gang i året – litt som karnevalet i Brasil og mange andre land. En tid for fest og skråblikk på samfunnet.
Velkommen til en tid med tull!