Høyres Carl Christian Blich går i Dagsavisen 16. august i rette med Libe Rieber-Mohn for å ha sagt at omsorg og profitt går dårlig sammen. Som argument og eksempel på at omsorg og profitt går fint sammen, bruker han sin egen tannlegepraksis. Dermed illustrerer han ufrivillig og uforstående Arbeiderpartiets poeng.
Tannhelsetjenesten er privat. Derfor kan Blich og andre tjene gode penger som tannleger. Eldreomsorgen er derimot i all hovedsak et offentlig velferdsgode og er derfor finansiert og driftet på en annen måte. Når Høyre/FrP her forsøker å skape et marked for privat virksomhet, betalt av kommunen, er hensikten selvsagt at dette ikke koste kommunen mer enn å drifte det selv. Tvert i mot. Hele hensikten er jo faktisk å få det billigere.
Da har det vist seg, gang på gang, at den offentlige eldreomsorgen drives økonomisk rasjonelt. Den eneste måten private aktører kan skape overskudd i konkurranse med offentlige og ideelle aktører, er ved å kutte i de lavtlønte ansattes pensjoner, gå på akkord med arbeidsmiljøloven og i det hele tatt drifte virksomheten på kanten av både det forsvarlige og det lovlige.
Jeg tviler ikke på at Blich er en faglig kompetent tannlege som viser omsorg for sine pasienter. Men det er nettopp fraværet av et gratis, offentlig og godt tannhelsevesen som gjør det mulig for ham å profittere så godt på det. De fleste får da også før eller senere erfare, at det å gå til tannlegen kan være en temmelig kostbar affære. Alt for mange i dette landet går derfor ikke til tannlegen når de trenger å gjøre det. Derfor har Arbeiderpartiets landsmøte satt som langsiktig mål at også tannhelsen må bli en del av det offentlige helsetilbudet.
Vi har lenge advart mot konsekvensene av å konkurranseutsette eldreomsorgen. Vi har argumentert med at det ville få de konsekvenser det har fått. Høyre-/Frp-byrådet har sammen med de private aktørene i denne bransjen bevist at våre bekymringer i høyeste grad var på sin plass.