Omsorg?

Min stabilitets- og trygghetssøkende slektning er nå på sin femte institusjon i regi av Oslos eldreomsorg.

Under tittelen «Snakk sant om eldreomsorgen» skrev pårørende Berit Nyman 5. mai et engasjerende innlegg om virkeligheten bak Oslo kommunes påstand om at alle som søker, får plass på sykehjem etter kort tid. Jeg kjenner igjen det meste. Vi hadde over lengre tid blitt jevnlig oppringt av vår eldre, nære slektning for å komme og hjelpe til med å finne «mistet» nøkkel (som lå i skuffen den alltid hadde ligget), bankkort (som lå i lommeboka) osv. I tillegg hadde hun to ganger i løpet av et år blitt ranet av folk hun slapp inn i leiligheten til tross for porttelefon og at hun var utstyrt med varselknapp. Vi hadde derfor fulgt vår slektning til fastlege og geriatrisk sakkyndige, og alle steder, samt av hjemmehjelpen, fått beskjed om at vår slektning var for dårlig til å klare seg hjemme.

Etter en lungebetennelse ble hun innlagt på sykehus, og på sykehuset ville de ha henne på sykehjem – en korttidsavdeling. Vi søkte da om fast plass også støttet av sykepleier på korttidsavdelingen. Bydelens bestillerenhet presterte da å spørre om vi ville vår slektning så vondt å ta henne ut fra hjemmet og refset sykepleieren som hadde støttet søknad om fast plass. På grunn av de to ranene ble min slektning likevel innvilget plass på korttidsavdeling, men etter hvert ble det mening i Bestillerenhetens advarsel. Det tok nemlig bare noen uker før hun ble flyttet til en annen korttidsavdeling. Så etter et par nye uker tilbake igjen før Bestillerenheten ga henne fast plass på en omsorgsavdeling. Men her var forventet en langt høyere funksjonsevne enn min slektning hadde.

Et nytt sykehusinnlegg avslørte dehydrering og sterkt vekttap til tross for at familien hadde fulgt henne opp gjennom hyppige besøk. Etter dette ble hun overført til et sykehjem i en annen bydel ettersom hennes egen bydel ifølge Bestillerenheten hadde solgt sine ledige plasser til andre bydeler. Vi håpet likevel ting endelig kunne roe seg for vår demente slektning.

Men nei. Sykehjemmet hun hadde havnet på, skulle gjøres om til korttidsinstitusjon, som åpenbart er den nye satsingen ettersom hjemsending etter korttidsopphold sikkert er billigere for kommunen enn å ha de eldre på faste plasser på et sykehjem. Så setter man heller sin lit til det nye mirakelbegrepet omsorgsteknologi – som for eksempel at de hjemmeboende skal bestille mat på nettet og få trøst og prat via Skype. Min stabilitets- og trygghetssøkende slektning er nå på sin femte institusjon i regi av Oslos eldreomsorg.