Om unge asylsøkere

Det er ikke riktig at afghanske gutter ikke lenger får varig beskyttelse i Norge.

I Dagsavisens sak 18. januar uttrykker Vergeforeningen og Redd Barna en rekke bekymringer knyttet til enslige mindreårige asylsøkere på norske mottak.

Det er ingen tvil om at dette er en krevende situasjon for alle involverte parter. Men det er likevel flere påstander i saken jeg ser behov for å kommentere.

Det er ikke riktig at afghanske gutter ikke lenger får varig beskyttelse i Norge. Faktisk er det slik at majoriteten har fått oppholdstillatelse som gir grunnlag for varig opphold i Norge. I fjor fikk 731 enslige mindreårige fra Afghanistan asyl og 259 fikk ordinær oppholdstillatelse av humanitære grunner. Om lag 295 personer som var mellom 16 og 18 år på vedtakstidspunktet, fikk begrenset tillatelse fordi de ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur.

Det hevdes videre at praksisen med begrensede tillatelser er i strid med folkeretten. Denne gruppen har ikke behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Hensynet til barnets beste etter barnekonvensjonen skal være et grunnleggende hensyn, men også andre momenter som innvandringsregulerende hensyn kan tillegges like stor vekt og også avgjørende vekt. Verken flyktningkonvensjonen eller den europeiske menneskerettskonvensjonen gir asylsøkere rett til å få permanent oppholdstillatelse eller rett til en bestemt type tillatelse.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at internasjonale forpliktelser ikke er til hinder for at ulike grupper kan få forskjellige typer tillatelser, eller tillatelser av ulik varighet, så lenge dette er saklig begrunnet og anses forholdsmessig.

Redd Barna sier at det virker som om myndighetene synes det er «helt greit at barna forsvinner». Dette stemmer ikke. Myndighetene tar hver enkelt forsvinningssak svært alvorlig og behandler dem på lik linje med øvrige saker om savnede og forsvunne personer. Politiet skal alltid undersøke om forsvinningen kan skyldes et straffbart forhold, herunder iverksette undersøkelser, etterlyse den savnede og eventuelt iverksette etterforskning.

I 2016 ble det bevilget om lag 48 millioner til økt bemanning med barnefaglig kompetanse i EMA-mottak. Stortinget har vedtatt en videreføring av midlene, i tråd med regjeringens budsjettforslag. Målet er å styrke individuell oppfølging av beboere og å styrke barnefaglig kompetanse. Dette vil også komme de som har fått begrensede tillatelser til gode, samt forebygge forsvinninger.