Debatt

Om snik og svik

Siv Jensen kommer ikke til å snu om snikislamisering – fallhøyden er for stor, egoet for sterkt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg engasjerte meg i samfunnsdebatten for snart et tiår siden med et motsvar til Siv Jensens bruk av begrepet snikislamisering i Dagsavisen.

Siden har Jensen brukt begrepet hyppigere – siden har infrastrukturen rundt dem som bruker denne form for konspirasjonsteorier også styrket seg. Siden den gang har jeg blitt sikker på at den form for konspirasjonsteorier som eksisterer i diktaturer og svake demokratier ikke automatisk forsvinner bare en er mer demokratisk, mer rik og mer utdannet.

Jeg er ikke av dem som tror at det ikke nytter å reagere på slikt – at politisk spill, gimmick og slagord må overses fordi det bare steiler frontene.

Les også: Siv Jensen vil bli tøffere – nekter å droppe «snikislamisering»

Da det ble populært i Europa å mene at jødene kontrollerer parlamentene, at de kontrollerer banker, at de aldri kan integrere seg, eller at de har skjulte hensikter – så var det noen som reagerte – og de var på riktig side av historien. Det var ikke deres reaksjon som medførte mobilisering for ytterliggående fascistiske krefter – det var fascistene flinke til selv.

Jeg tror heller ikke at det er snakk om ytringsfrihet – det er ikke ytringer som forsøkes kneblet – det ønskes tvert imot at noen som er stille i denne båten av en regjering bruker sin rett til ytring og sier klart ifra.

Når justisminister Jøran Kallmyr sliter med å si om det finnes snikislamisering, så må det vites at å sitte stille i møte med slikt grums er å gi stilltiende aksept. Det er viktig å reagere – for vi har brukt nok av ressurser på å si at ytringer skal kunne ytres, men for lite på at de også trenger sine motsvar.

Jensen kommer ikke til å snu i denne saken – fallhøyden er for stor, egoet er for sterkt. Hun sitter i sin posisjon ved å nøre opp fremmedfrykt. Jensen om det, noen må representere den typen også på den politiske skala. Men alle andres jobb er å nettopp gjøre det motsatte.

Les også: 2009-2019: Ti år med begrepet «snikislamisering»

Jensen og flere Frp-profiler mener at begrepet ikke handler om å spre konspirasjonsteorier, eller noe som ikke er umulig å oppdrive med eksempler. Så vi fikk servert eksempler fra Sylvi Listhaug og Jon Helgheim, tett fulgt opp med en liste fra den ytterliggående statsfinansierte bloggen HRS.

Nå kan vi bruke lang tid på å tilbakevise og bevise om disse eksemplene er bevis for såkalt snikislamisering, men det er en avsporing. Eksempler er det flust av, til og med uttalelser fra en og annen muslim om ønsket islamisering av landet er også mulig å oppdrive. Men det er langt fra nok til å påvise at det foregår en organisert islamisering av Norge på samfunnsplan.

En implikasjon av et slikt begrep gir nettopp slike assossiasjoner. At norske muslimer enten bevisst eller gjennom sin tro, er koordinerte i å islamisere det norske samfunnet. Hvis eksempler på særbehandling, eksempler på synlig tilstedeværelse og eksempler på islamisering skal måles etter Frp og Storhaugs verdenssyn, så ja – da har vi ikke bare snikislamisering, vi har en bevisst styrt islamisering av det norske samfunn.

Det er fordi at for konspirasjonsteoretikere som Siv Jensen så handler det ikke om å bevare den liberale demokratiske orden i Norge – den som sikrer likestilling mellom kjønn, legning, etnisitet og trosbakgrunn – men om å bevare et etnisk nasjonalistisk oppblåst image som handler om et eksklusivt fellesskap som er flink til å definere hvem som skal ekskluderes.

Les også: Siv Jensen: Snikislamering å ikke håndhilse på kronprinsen

Vi må måle norske muslimers tilstedeværelse opp mot opplysningstidens idealer, de idealer norsk grunnlov er bygd opp etter, det er da vi vil se om en form for særbehandling er urettferdig, er særegen, er problematisk eller bare er en naturlig del i enda en minoritets rett til å praktisere sine ritualer og leveregler.

Det finnes problemer – men det har ikke Frp ønsket å snakke om, og det finnes løsninger, men de har ikke Jensen foreslått. Eksempelvis kan Jensen se glatt over problemet at førstegenerasjons innvandrerkvinner har lav deltagelse i arbeidslivet, men hun vil ikke gi slipp på at voksne kvinner går med hijab og utdanner seg til yrker hvor de skal ha synlig tilstedeværelse. Gjemt bak slagordene til sin feministiske oldemor Betzy Kjelsberg bruker Jensen kvinnekamp for å holde kvinner utenfor arbeidslivet.

Frp sine problembeskrivelser er oppblåste, og deres løsninger er i strid med grunnleggende rettigheter. Men hva mer forventes det når alt dette handler om at Jensen sliter på målingene – og at utfallet ikke nødvendigvis er politikkutforming, men ment å minne kjernevelgerne på at vi står fortsatt for samme type språkbruk.

For Frp er det urimelig å bli beskyldt for å drive med brun propaganda, men de stiller seg uforståelig til at begrepet snikislamisering er problematisk – noe som vitner om to ting: at partiet er flinke til å skape en påtatt indignasjon om merkelapper, samtidig som partiet trives med å sette merkelapper og operere i en gråsone som blant annet er mottakelig til nettopp brun propaganda.

Les også: Regjeringen lager egen handlingsplan mot muslimhets

Hva begrepsbruk som snikislamisering, debatter om hijab og bønnerop fra minareter og muslimske leveregler handler om er ikke kampen om frihetsverdiene for Frp – dessverre – de handler om å tråkke der det er mulig, på synlige identitetsmarkører.

Med andre ord er partier som Frp og deres allierte i HRS og Resett de som svikter mest på frihetsverdier ved å foreslå en selektivitet i rettigheter. Ironisk nok er de samme fremst i rekken for å hevde at de «forsvarer» disse verdiene. Hvem som da er en snik burde være ganske tydelig.

Mer fra: Debatt