En kombinasjon av høyt sykefravær og kraftig økning i arbeidsoppgavene, brakte en til da ganske velfungerende tjeneste delvis i kne. Administrasjonen ga etter hvert klarsignal for tre årsvikariater fra 1. april. Tre vikarer er bedre enn ingen, men de har hittil i år ikke engang dekket opp for de langtidssykemeldte.
Senere i april ble administrasjon og politikere i SOK (Skole-, oppvekst- og kulturutvalget) varslet av de ansatte gjennom Fagforbundet, om at kommunens barneverntjeneste strevde med store kapasitetsproblemer og at tjenesten hadde en underbemanning på fem årsverk sett opp mot gjennomsnittet for barneverntjenestene i Østfold (se BUFDIRs kommunemonitor for barnevern). Varselet var svært tydelig om brudd på forsvarlighet og lov – noe som allerede skjedde og som ville bli konsekvensene framover, hvis ikke tjenesten fikk fast gjennomsnittlig bemanning (i tillegg til vikarer for langtidssykemeldte). Denne utviklingen kan leses svært tydelig i Fylkesmannens kommentarer (08.10.2018) til barneverntjenestens siste halvårsrapport, der tall for i fjor og i år sammenliknes.
Administrasjonens svar var, igjen og igjen, at de hadde «styrket tjenesten med tre årsverk». Politikerne satte ikke saken skikkelig på dagsordenen, og stilte knapt kritiske spørsmål til administrasjonens underkommunisering av den pågående krisen. Dette på tross av at varselet ble omtalt i SOK to ganger før sommeren og én gang etter. Da de ansatte ikke ble hørt, verken av administrasjon eller politikere, ble en redigert og oppdatert versjon av varselet sendt til avisene. Rådmannens svar på dette, ble å engasjere en ekstern konsulent fra KS for å analysere det de nå mente måtte være arbeidsmiljøproblemer i barneverntjenesten.
Konsulenten snakket med alle de ansatte, men det var få som fikk inn særlig mange ord om sine utfordringer. For konsulenten hadde konkludert før han startet analysen. Han visste allerede at struktur og ledelse i barneverntjenesten var så svak at nye ansatte her bare ville havne i et svart hull. Han holdt et lite foredrag om sin store kompetanse og visste bedre enn oss, som hadde skoen på, hvor den trykket som verst. Alle organisasjoner kan vel streve med struktur- og ledelsesutfordringer i perioder. Men at dette skulle være eneste nøkkel til å bedre kapasiteten i tjenesten, når arbeidsoppgavene øker sterkt og bemanningen ligger fem årsverk under snittet, det er lite troverdig. At han hadde fått i oppdrag fra rådmannen «å løse problemene», uten å bruke mer penger enn sitt eget honorar, faller det dessverre lett å gjette på etter en sånn irrasjonell konklusjon. Men politikerne kan sikkert etter hvert få lese hans rapport om vel utført arbeid, så da burde vel alle være fornøyde?
Flere av konsulentens råd angående struktur og ledelse er isolert sett gode nok. Men det er høyst usikkert om kontoret i dag har bemanning og kapasitet til å implementere disse i tilstrekkelig grad. Bedre struktur ønskes selvsagt velkommen, men kan uansett ikke løse det grunnleggende problemet: Vi har rett og slett for få hender og hoder til å skreddersy godt barnevern, slik folk, politikere og lovgivere forventer av oss, og som utsatte barn fortjener. Lov om barneverntjenester blir nå anslagsvis brutt flere ganger hver uke i Moss kommune. Det gjelder alvorlige saker! Barn får ikke reist sine saker for Fylkesnemnda. Fosterbarn får ikke tilstrekkelig oppfølging og tilsyn. KS-konsulenten foreslo at vi skal varsle familiene, der sakene ikke har høyeste alvorlighetsgrad, om at de ikke ville få oppfølging på en stund.
Alt dette er faktiske brudd på barnevernloven. Ettersom de ansatte har varslet om dette siden april og ingenting blir gjort med den åpenbare underbemanningen, da er det vel rådmannen og ordføreren som bryter loven med åpne øyne?
Nå er rådmannens budsjettforslag for 2019 lagt fram. Der ligger det ingen forslag til reell økning av bemanningen i barneverntjenesten. De tre midlertidige årsverkene vil rådmannen «vurdere å videreføre» i mars 2019 – i samråd med KS-konsulenten, som mener vi ikke trenger flere folk. Er det tillatt etter arbeidsmiljøloven å fortsette å engasjere midlertidige i stillinger, som i realiteten har vist seg å være helt nødvendig grunnbemanning? Som en påminnelse: Barneverntjenesten i Moss skåret i 2017 som nummer 11 av landets mer enn 400 kommuner i KS sin kåring. Det er selvsagt ikke hele bildet, men «tellekantene» som kan måles i slike kåringer. Alle tall fra 2017 og årene før, viser imidlertid at Moss kommune hadde en tynt bemannet, men veldrevet og relativt lite kostnadskrevende barneverntjeneste, som økte kvaliteten år for år. De ansatte har da heller ikke klaget – før nå.
Det er skremmende at kommunens ledelse er villig til å la sin egen ganske velfungerende barneverntjeneste nærmest gå rett ned, fordi man antakelig tror man kan spare penger på det. Men også der tar de nok feil: Kostnadene i Moss skyter nå i været. Kostra-tall og BUFDIRs monitor viser generelt at godt bemannede tjenester driver både bedre og rimeligere. De ansatte er det ikke så synd på, selv om noen har møtt veggen og blitt sykemeldte, og flere sliter med nattesøvn. Det er da også nitrist å innse at man må senke kvaliteten på oppfølgingen av barn i krise. Turnover i Moss har lenge vært lav, men nå finner flere dyktige folk seg annet å gjøre. Barna, familiene og fosterhjemmene, som trenger barnevernet i Moss, har ikke det valget.