Et aktuelt eksempel finner vi i Dagbladets reportasje datert den 25 februar, hvor de karakteriserer veksten i etterspørselen etter refinansiering som "eksplosiv". De nye spesialistbankene ser ut til å ha truffet spikeren på hodet med et produkt som mange etterspør.
Dette er riktignok gode nyheter for selskapets aksjonærer, men utviklingen bør likeledes være gjenstand for bekymring. Jeg har nemlig en viss anelse om hvor dette bærer av gårde.
Høy kredittvekst
For de som ikke kjenner til konseptet 'refinansiering' så innebærer det at låntaker sletter ett eller flere utestående lån, til fordel for en ny finansieringspakke med lavere rente. Det er saktens ingen hemmelighet at mange husholdninger her til lands har latt kredittkortene sine gå varmt de siste årene.
Forbrukslån og kortgjeld har økt med doble prosentpoeng flere år på rad, og ligger nå godt over 100 milliarder kroner. Veksten stagnerte riktignok noe i 2018, men kan fortsatt klassifiseres som usedvanlig høy.
For mange av de som sliter med å betjene kostbare lån kan refinansiering naturligvis være en løsning, men det er heller ikke dette som vekker min bekymring.
Kjernen av problemet
Selve kjernen av problemet handler om hvilke signaler dette sender om den økonomiske helsen til landets gjeldstakere.
Det koker ned til følgende spørsmål: Hvorfor har etterspørselen etter refinansiering eksplodert i et land som fremstår såpass stabilt i et økonomisk øyemed? Norge er tross alt ikke i resesjon. Vi har lav arbeidsledighet, solid vekst og en kjerneinflasjon som ligger tett opp mot målsettingen på 2,5%.
Jeg har en teori omkring hva dette skyldes, og det handler delvis om de nye spesialistbankenes forretningsmodell.
En naturlig forklaring
Flere nye 'refinansbanker' har valgt å strekke ut hånden til gjeldstakere som har fått betalingsanmerkninger. Som kjent kan slike anmerkninger være et finansielt nådestøt for de som allerede sliter med å gjøre opp for seg. Forutsetningen er at individene kan stille sikkerhet i egen bolig for den summen de refinansierer, slik at banken får sikret verdiene sine.
Den høye etterspørselen etter refinansiering av gjeld med sikkerhet kan tyde på at en betydelig andel nordmenn har fått betalingsanmerkninger, og dermed anser tilbudet som en siste mulighet.
Rent logisk er det mye som tilsier at disse låntakerne sitter med en gjeld som har meget høy rente, og at fordringene sannsynligvis stammer fra forbrukslån og/eller kredittkort. At de med høy forbruksgjeld er målgruppen er også noe bankene selv har gitt uttrykk for.
Kostbar løsning
Å refinansiere med sikkerhet i bolig er meget dyrt. En sjekk hos en av disse spesialistbankene (uten å nevne navn) viser at minstebeløpet er satt til 300.000 kroner, med et etableringsgebyr som utgjør minst 20.000 kroner (2%) av lånets hovedstol. Prisene er dermed nesten 20 ganger det man betaler for å refinansiere ved hjelp av et 'ordinært' lån.
Poenget er at de færreste velger å refinansiere gjeld til slike omkostninger med mindre de virkelig sliter med å få endene til å møtes. Rentene er riktignok en del lavere, men vaker fortsatt omkring 5 til 6%. Muligens så kan det være snakk om refinans av eksisterende boligjeld, men også dette fremstår som usannsynlig.
Vondt kan bli verre
Det store spørsmålet blir dermed hva som skjer dersom den norske økonomien skulle falle inn i en resesjon? Vi ser allerede ut til å ha en betydelig andel borgere som sliter med å gjøre opp for seg og jeg frykter at dette tallet kan 'eksplodere', for å bruke pressens eget uttrykk.
Flere faresignaler står skrevet på veggen, og særlig ett av disse bør tas på grundig alvor: En heving av styringsrenten.
Sentralbanken har selv vært tydelig på at foliorenten vil kunne doble seg i løpet av de neste årene, opp fra dagens nivå på 0,75 til 2,00 prosentpoeng. Det står heller ikke noe i veien for at renten vil kunne stige ytterligere, gitt at den norske økonomien holder seg stabil.
Mange av oss vil kunne få et realt økonomisk sjokk dersom sentralbanken strammer inn den økonomiske livreima. Konsekvensene blir dyrere boliglån, billån og kreditter for mannen i gata. De med høy forbruksgjeld vil være særlig utsatt i et slik scenario, da en større andel av deres disponible inntekt bortfaller.
Spesialistbankene ser naturligvis at dette problemet vil øke i styrke, men det samme kan ikke sies om alle de som har hoppet på gjeldskarusellen.