Debatt

Økonomisk ulikhet er dårlig butikk

Verden vil vite mer om den nordiske modellen. Erna Solberg må snakke med en nordisk stemme til G20-landene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med lederne i fagbevegelsen i Norden: Ragnhild Lied, leder Unio Norge og leder Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS), Jorunn Bærland, leder YS Norge, Karl-Petter Thorwaldsson, leder LO Sverige og nestleder NFS, Eva Nordmark, leder TCO Sverige, Göran Arrius, leder Saco Sverige, Lizette Risgaard, leder LO Danmark, Bente Sorgenfrey, leder FTF Danmark, Lars Quistgaard, leder Akademikerne Danmark, Jarkko Eloranta, leder FFC/SAK Finland, Antti Palola, leder STTK Finland, Sture Fjäder, leder Akava Finland, Gylfi Arnbjörnsson, leder ASI Island, Elin Björg Jonsdottir, leder BSRB Island, Magnus Gissler, generalsekretær NFS.

Verden ser til Norden fordi vi har vist at det ikke bare er mulig å kombinere økonomisk vekst og konkurransekraft med omfattende velferd og høy økonomisk likhet, det er også ønskelig. Av både sosiale og samfunnsøkonomiske grunner. Norden bør ta en større plass i internasjonale fora, som i G20, for å dele våre erfaringer. Vi er tilfredse med at Nordisk ministerråds formannskapsland Norge, og statsminister Erna Solberg, er invitert av Angela Merkel og det tyske formannskapet i G20 til toppmøtet i Hamburg, for å diskutere fremtidens utfordringer. Vi er en selvskreven stemme i G20, ikke bare fordi vi er en av de tolv største økonomiene i verden, men fordi Norden er en foregangsregion for bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.

I Det hvite hus regjerer Trump. Nylig krevde Storbritannia skilsmisse fra EU, knapt en uke etter at fredsprosjektet feiret sitt sekstiende år. I Europa befester populismen sine posisjoner. Dette er dypt urovekkende. Populismen polariserer, den hviler på en autoritær og proteksjonistisk ideologisk grunn, og står i motsetning til de progressive og liberale verdiene som demokratiet hviler på. En åpen verden mot stengte grenser.En av de fremste årsakene til proteksjonismen og populismen som Trump og Brexit er et uttrykk for, finner vi i utviklingen av økonomisk ulikhet. Som dokumentert i flere studier, blant annet fra OECD, IMF og Verdensbanken, er dette en utvikling som siden 1980-tallet har ført til at stadig færre har tatt en større andel av samfunnets ressurser. Den tidelen med høyest inntekt – og spesielt den rikeste hundredelen – har økt sine inntekter, mens de resterende ni tidelene har hatt synkende eller stillestående reallønnsutvikling. Det er både beklemmende og talende at de åtte rikeste personene eier like mye som den fattigste halvparten av jordens befolkning.

Det er i høy grad et resultat av en økonomisk politikk som siden 80-tallet har fremmet dereguleringer, endrede skattesystemer og færre offentlige investeringer – ofte på bestilling av OECD, IMF og Verdensbanken. Også en utvannet sosial dialog og svekket faglig innflytelse på den enkelte arbeidsplass så vel som i den nasjonale, europeiske og globale fordelingspolitikken, har bidratt til økt ulikhet. I tillegg kommer de utfordringene som følger av globaliseringen, manglende evne til omstilling og den digitale revolusjonen. Stadig flere arbeidstakere har atypiske ansettelsesvilkår, og det står mye igjen å ønske når det gjelder rimelig og regulert lønn, godt arbeidsmiljø, sosial trygghet, ferie og videreutdanning.

Men det finnes lys i tunnelen. OECD, IMF og Verdensbanken har endret kurs og den globale dagsorden er åpen for forslag. I tillegg til åpenbare negative effekter på sosial utjevning, har det vist seg at økonomisk ulikhet og lav likestilling bremser vekst og gjør det vanskelig å hente seg inn etter lavkonjunkturer. Det er dårlig butikk, og det er på bakgrunn av dette at behovet for kollektiv lønnsdannelse er blitt diskutert i G20 de siste to årene.

Også i Norden vokser ulikheten, noen steder raskt. Men sammenlignet med andre land i den vestlige verden regnes våre likestilte samfunn fremdeles blant verdens likeste. Og lykkeligste. Det er dette kunststykket, evnen til å kombinere høy sosial og økonomisk likhet med høy konkurransekraft og produktivitet, som verden vil vite mer om. Eller, som OECDs visedirektør for sysselsetting og arbeidsmarked Mark Pearson har uttrykt: «Uansett om man ser på arbeidsløshet, sysselsetting, inntekt, likestilling, sosial sikkerhet eller kvaliteten på arbeidsmiljøet, ligger de nordiske landene – særlig Norge og Danmark – på toppen av de internasjonale rankinglistene. Det betyr at mange andre land ser på Norden og undersøker om den nordiske modellen er den beste veien å gå for å nå de arbeidsmarkedspolitiske målene».

Vi mener Norden bør gripe verdenssamfunnets utstrakte hand, påvirke den globale dagsorden og gå i bresjen for en åpnere og mer likestilt verden. Når Norge deltar på G20-møtet, er det viktig at Erna Solberg snakker med en nordisk stemme, og legger særlig vekt på seks nordiske erfaringer:

Organisering, sosial dialog og samarbeid mellom arbeidsmarkedets parter må fremmes, ikke minst i EU, men også nasjonalt, nordisk og globalt. Norden er konkurransedyktig og har høy økonomisk likestilling, blant annet fordi vi har et velorganisert arbeidsmarked preget av likeverd mellom partene.

Senk arbeidsløsheten gjennom en felles offentlig investeringsstrategi for G20-landene – som bryter den lave veksten.

Frem likestilling og høy sysselsetting gjennom en utbygd familiepolitikk, generelle velferdssystem med inntektsrelaterte sosialforsikringer, lik lønn for arbeid av lik verdi, utdanning og kompetanseutvikling.

Invester i utdanning, kompetanseutvikling og livslang læring for alle. Den universelle utdanningens sosialt kompenserende oppgave er en forutsetning for et likestilt samfunn der alle tilbys like muligheter. Kunnskap er garantien for det demokratiske samfunnet.

Vedta felles tiltak for å lette integreringen av migranter og flyktninger i mottakerland gjennom å fremme gode ansettelsesvilkår og sosial beskyttelse, livslang læring og en høykvalitativ utdanning, fra førskoler til universitet og høyskoler.

Ta tak i utfordringer med nye forretningsmodeller i den digitale økonomien, som konkurranse, investeringer og beskatning, og garanter arbeidstakernes rettigheter og trygge og etablerte ansettelsesforhold i den digitale økonomien.

Mer fra: Debatt