Debatt

Og nå: Hege Ulsteins prosjekt

Regjeringens prosjekt er å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I en kommentar spekket med sarkasme, spør Dagsavisens Hege Ulstein hva som er regjeringens prosjekt (19.09).

Det skal jeg med glede fortelle Ulstein, før jeg deretter sier noe om Hege Ulsteins prosjekt.

Regjeringens prosjekt er å skape et bærekraftig velferdssamfunn, gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet, og å sikre flere bein å stå på. Det overordnede målet er at folk skal få leve frie og selvstendige liv, med muligheter for alle.

Verdiene som definerer regjeringens prosjekt er de siste seks årene omsatt i praktisk politikk. Vår politikk følger flere spor: Vi legger til rette for jobbskaping, slik at flere får en jobb å gå til – og dermed blir selvforsørget med egen inntekt. Det er en forutsetning for å kunne leve frie og selvstendige liv, og det beste virkemiddelet mot fattigdom.

Dernest styrker vi ordninger som gir de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt – barn, syke, eldre – muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med andre. For at de også nettopp skal kunne leve frie og selvstendige liv. Derfor sørger vi for en skole med økt vekt på tidlig innsats, som ser alle og som fanger opp barn som faller utenfor.

Vi bruker mer penger på kampen mot barnefattigdom, gratis fritids- og ferietilbud for barn, billigere barnehageplasser, gratis kjernetid for lavinntektsfamilier, og lavere skatt for familier som har minst. Enslige minstepensjonister, som sliter med å få endene til å møtes, har også fått mer, og langt flere familier med syke barn får nå hjelp.

Det er nemlig ikke riktig, som Ulstein skriver, at pleiepengeordningen for syke barn er kuttet. Sannheten er den motsatte: For å sikre familier med syke barn bedre hjelp og støtte, har regjeringen reformert ordningen. Sammenlignet med da de rødgrønne styrte, er budsjettet doblet. Det gir dobbelt så mange familier rett til pleiepenger. I Hege Ulsteins skriverier blir dette omsatt til «kutt i pleiepengeordningen».

Hvordan lykkes regjeringen med prosjektet vi har satt oss fore? Klarer vi å levere i tråd med visjonene i Granavolden-erklæringen? Jeg mener svaret er ja.

Ledigheten er lavere enn på 10 år, og flere kommer seg i jobb – som betyr at familier kommer seg ut av fattigdom og utenforskap. Denne uken meldte Aftenposten at norske bedrifter ikke har vært mer optimistiske på åtte år. Mange vil ansette flere i tiden som kommer.

Elevene lærer mer på skolen – som betyr at barna våre, Norges gull, får et mer solid utgangspunkt for å klare seg videre i livet. Helsekøene er redusert – som betyr at syke får nødvendig hjelp når de trenger det. På område etter område går det rett vei: Arbeidslivskriminaliteten går ned, 9 av 10 arbeidstakere trives på jobb, og andelen unge som står utenfor utdanning og jobb, har gått ned.

Alle de nevnte tiltakene, og følgelig resultatene, er del av regjeringens prosjekt. Men dette er ikke Hege Ulstein interessert i. Hennes prosjekt ser nemlig ut til å være konsekvent å svartmale regjeringen. Det er for så vidt en ærlig sak. Men rollen som prosjektleder for det rødgrønne alternativet gjør Ulstein blind for det faktum at det noen ganger er på sin plass å endre, og til og med kutte, i ordninger.

Ikke fordi regjeringen er hjerterå, slik Ulstein insinuerer, men fordi det er rettferdig. Når vi nå foreslår å ta bort skjermingstillegget for uføre som blir alderspensjonister, er det fordi vi mener det er urimelig at eldre som har stått i fullt arbeid kan få mindre i pensjon enn uføretrygdede – selv når vi fjerner tillegget for uføre. Eller sagt med andre ord: Regjeringen vil ha gode ordninger for uføre. Men ikke at folk får mindre dersom de står i full jobb. Det tror jeg bryter med folks alminnelige rettferdighetssans.

Det samme gjelder når vi nå foreslår gradvis å utfase forsørgingstillegget som kan gis til alderspensjonister. Er det rimelig at menn på over 67 år får et eget tillegg for å forsørge sine yngre koner, som er i yrkesaktiv alder, og som for eksempel bor i Thailand eller på Filippinene? Igjen: Jeg tror det bryter med folks rettferdighetssans. For disse kvinnene er det bedre å komme seg i jobb, forsørge seg selv gjennom eget arbeid, og tjene opp rett til egen alderspensjon.

Men dette ser ikke Hege Ulstein. Fordi hun ikke vil se.

Det er ikke en del av Hege Ulsteins prosjekt.

Mer fra: Debatt