Debatt

Ofrer du det beste hubroterritoriet i Rogaland, Kleppa?

Den planlagte omkjøringsveien på Karmøy kan ødelegge et av de aller beste hubroterritoriene i landet. Kan Fylkesmannen i Rogaland sitte rolig å se på at dette skjer? Høringsfristen er 22. mai.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Lav ungeproduksjon er trolig den viktigste enkeltfaktoren som fortsatt gjør hubroen til en av de aller mest truede og fåtallige fugleartene vi har i norsk natur. På Karmøy finnes det heldigvis fortsatt et hubroterritorium som produserer godt med hubrounger – nesten hvert eneste år. Dette hubroterritoriet synes ikke bare å være enestående i rogalandssammenheng, men faktisk også på landsbasis. Dette territoriet er faktisk så viktig, at dersom det blir ødelagt av den mye omtalte omkjøringsveien på Karmøy, kan det få store konsekvenser for hele hubrobestanden i Rogaland.

Den norske hubrobestanden ble av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i 2014 estimert til 450–680 par (NOF-rapport 2014-8) – med en nedadgående bestandstrend. I den samme rapporten kan man lese at Rogaland er det fylket der det hekker flest hubroer (estimert bestand i 2014 var 110–150 par; noe som utgjør nærmere en fjerdedel av den norske bestanden), noe som etter vår mening gir Rogaland et særlig ansvar for å ta vare på den største uglen vi har i Norge.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) startet i 2012 et overvåkingsprosjekt av utvalgte hubroterritorier i landet. Pr. i dag overvåkes 89 territorier i fylkene Rogaland, Hordaland, Aust-Agder og Telemark. I Rogaland er det 21 territorier på Høg-Jæren som blir overvåket. Med overvåking menes her at man hvert år sjekker om det er hekkeaktivitet og prøver å finne ut hvor mange unger det er. I løpet av de siste 7 årene har det totalt kun blitt funnet 34 hubrounger i disse 21 territoriene (noe som gir et gjennomsnitt på fattige 0,23 unger pr. territorium pr. år). Det faktiske tallet er nok littegrann større, siden man ikke får talt absolutt alle ungene hvert år. Det må også tas med at for halvparten av territoriene har det ikke blitt funnet hubrounger i det hele tatt (gjelder hele perioden) – slik at gjennomsnittstallet omtrent kan dobles hvis man ser bort fra de territoriene der man ikke har funnet unger.

Det aktuelle hubroterritoriet på Karmøy har for sammenligning en ungeproduksjon på fantastiske 1,3 unger pr. år for perioden 2012–2018. Det er ingen overvåkingsterritorier som er i nærheten av slike ungetall i hele Norge (!); de tre neste på lista ligger på 1,0 unger pr. år. Faktisk er det trolig kun 5 territorier på landsbasis (hvorav to ligger på Høg-Jæren) som har produsert mer enn 0,6 hubrounger pr. år i samme periode. Det er med andre ord noen særdeles få hubroterritorier som man må gjøre alt man kan for å ta vare på, og «Karmøyterritoriet» er definitivt ett av disse.

Selv om «Karmøyterritoriet» alene har produsert ca. en fjerdedel (!) av det ungeantallet som de 21 overvåkingsterritoriene i Rogaland har produsert til sammen (siste 7 år), så trues det altså av store veiplaner øst for Åkrehamn. Den planlagte omkjøringsveien (Åkra sør–Veakrossen) vil nemlig gå midt gjennom territoriet, noe konsulentfirmaet Ecofact mener vil medføre middels til store negative konsekvenser for hubroene i området – i henholdsvis drifts- og anleggsfasen. Omkjøringsveien kan for eksempel medføre at hubroene blir skremt bort under anleggsarbeidene, at de blir påkjørt eller skremt på andre måter. Omkjøringsveien kan også medføre at hele økosystemet i området endres (for eksempel ved gjengroing), siden veien fort kan komme til å avskjære beitedyr (hjort, rådyr og sau) og andre dyr fra deler av hubroterritoriet.

Reguleringsplanen for veiprosjektet ligger nå ute til høring, og selv om Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sin godkjenning av kommunedelplanen påla Statens vegvesen å utrede kulverter og tunneler bl.a. for å skåne hubroterritoriet, har vegvesenet valgt å anbefale et reguleringsforslag der ingen slike hensyn tas.

Det er fylkesmannens oppgave å sørge for at nasjonale naturverdier tas vare på. Hubroterritoriet øst for Åkrehamn er definitivt av nasjonal verdi. Fylkesmannen vår kan ikke sitte rolig å se på at nasjonale naturverdier og leveområder for truede arter ødelegges – bit for bit. Fylkesmannen må her være sin oppgave bevisst og komme på banen med en innsigelse til reguleringsplanen innen 22. mai, slik at Rogalands – og kanskje landets – viktigste hubroterritorium blir tatt vare på til det beste for hubrobestanden i Rogaland og Norge.

Mer fra: Debatt