Nye stier i rusomsorgen?

Jeg ser at det er bevilget 12 millioner over statsbudsjettet til etablering av tre nye stifinnerenheter. Når jubelen nå har lagt seg, har jeg lyst til å stille noen spørsmål rundt regjeringens satsning på en litt utdatert behandlingsform.

Høsten 1992 ble Stifinnerprosjektet startet opp i Oslo Kretsfengsel, avdeling C-3. Bakgrunnen for Stifinnerprosjektet var at Sosialdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet ønsket å utrede muligheten for økt innslag av behandlingsrettet arbeid overfor innsatte rusmisbrukere som soner i kontraktsavdeling. Det var Tyrilistiftelsen som fikk det faglige ansvaret.

Jeg mener Stifinnerprosjektet er noe av det viktigste som har skjedd i Kriminalomsorgens historie. En ny og sunn tankegang ble innført. Sist men ikke minst, så viste den hvor viktig det er med samarbeid på tvers av departementene.

Nå er det snart 25 år siden jeg selv vandret gjennom gangene på C-3 og mye har forandret seg. Den gang var medisinering med metadon et lite prøveprosjekt med 50 deltakere i Oslo. Nå er det 8000 mennesker som er i LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) og flere av disse er innom rusmestringsenhetene i norske fengsler.

Det har blitt en litt underlig dreining av behandlingstanken i Kriminalomsorgen. De siste 20 årene har de utviklet egne rusprogrammer. Fangevokterne har nå blitt behandlere og skal etter litt kursing presentere akademikernes kognitive trolldom.  Det er etter min erfaring vært med varierende suksess. Nå skal det sies at det finnes gode ressurser blant vokterstanden, flere utdanner seg videre og blir flotte behandlere, Tyrili har flere av dem i sin stall.

Jeg er mest opptatt av hva regjering legger i ”Stifinnertanken” med 12 millioner på bordet. For meg er det hele ganske forvirrende og det tror jeg det er for de fleste?
Mest sannsynlig skal dette ut på anbud og da kan man i teorien få aktører fra Danmark (EØS). Hvilke ideologi som ligger til grunn for Stifinnerenhetene er kanskje ikke så viktig for regjering?

Regjeringen hadde vært bedre tjent med å styrke de 14 rusmestringsenhetene som allerede finnes. Rusmestringsenhetene er et supplement til og erstatter ikke helse- og omsorgstjenesten verken på kommunalt nivå eller på spesialisthelsetjenestenivå. Rusmestringsenhetene skal motivere og forberede den rusavhengige til å fortsette en rusbehandling etter fengselsoppholdet. Det er brukt milliarder på disse enhetene og et nytt uvisst opplegg virker mer som politisk reklame enn gjennomtenkt politikk.

Jeg er rimelig sikker på at regjering hadde fått mer for pengene ved å satse de på paragraf 12-soning. Det finnes mange fordeler med denne ordningen hvor behandlingen flyttes utenfor fengselsmurene. Dessuten frigir det fengselsplasser som kan brukes til andre formål.

Det å lage behandlingsenheter med Tyrili sin ideologi bak murene, er ikke fremtidens rusomsorg!

Trond Henriksen – Stifinner!