Debatt

Nybygg går ut over pasientene

Styreleder Gjedrem i Helse Sør-Øst (RHF) har ingen finansieringsproblemer når pasientenes penger brukes til å finansiere nye sykehus.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Styreleder Gjedrem i Helse Sør-Øst gjennomgikk overføringen av økonomiske midler mellom stat og RHF og videre til HF-er i et møte på Stortinget 28 januar 2019, i regi av Senterpartiet, SV og Rødt.

Selv om byggeutgifter til Oslosykehusene (OUS) når stadig nye høyder og svært mange av de andre sykehusene i Helse Sør-Øst står på ventelisten og er redde for at Oslo skal ta «hele kaka», beroliget bankmannen Gjedrem at alle godkjente byggeplaner skal få sitt.

Dagsavisen mener: Ullevål må utredes ordentlig

Bevilgninger til vanlig sykehusdrift – pasientpenger

Bevilgninger til pasientbehandling, lønn og sykehusdrift er den største pengestrømmen som kommer årlig til RHF-ene som fordeler midlene videre til HF-ene etter behov og forgodtbefinnende. Dette er midler til lønn for ansatte, pasientbehandling og drift av sykehuset. Midlene beregnes etter «produksjonen», antall ansatte, utstyr osv. og dekker som regel ikke sykehusets behov.

Lån til sykehusbygg

Dersom det er behov for nye sykehusbygg eller nytt sykehus som i Oslo-området (OUS) – og byggeprosjektet er godkjent av RHF-et, bevilges et lån på opptil 70 % av byggekostnaden over byggetid, mens 30 % skal være egenfinansiert. Av lånesummen på 70 %, betaler hvert sykehus tilbake avdrag og renter over år uten vanlig nedskrivning av verdier og bygg som ellers skjer ved slitasje. Avdrag og renter tas fra pasientpengene – sykehusdriften.

For nye OUS viste Gjedrem frem noen flotte lånekurver for 70 % byggelån med topp utbetaling av lån ca. 11 milliarder i 2022, og helt i tråd med hans syn på et vellykket låneopplegg. Men så lenge ikke sykehuset greier egenfinansiering på 30 % vil det ikke bli noen sykehusutbygging med det første. Derfor kan Gjedrem være raus på tilbudssiden når det gjelder 70 % – byggelån til sykehusene i Helse Sør-Øst.

Egenfinansiering – hvor tas midlene fra?

Hva betyr «egenfinansiering» på 30 %? Hvis nytt OUS kommer på 72 milliarder må OUS selv fremskaffe 21,6 milliarder og hvis Innlandet HF sykehus koster 10 milliarder må de selv fremskaffe tre milliarder.

Egenfinansieringsmidlene skaffes blant annet ved salg av verdifulle tomter (for eksempel Ullevål sykehustomta for sju milliarder), men dette er ikke regelen. Innsparinger går stort sett ut på å forsyne seg av pasientenes behandlingspenger – ved reduksjon av vanlig sykehusdrift.

Innlandet HF har spinket og spart i sju år og hadde i 2018 en halv milliard i oppsparte midler til «egenfinansiering». Dette går sterkt ut over pasienter, personell og drift. I desember 2018 fikk divisjon Gjøvik–Lillehammer beskjed om dramatiske kutt av 194 årsverk og sengeplasser, særlig innen psykiatri. De ansatte er sterkt bekymret for pasientene og sitt eget arbeidsmiljø. Hensikten er å generere midler til egenfinansiering av nytt sykehus i Innlandet.

Jordmødre: Mor og barns helse er i spill

Legeforeningen uttalte ved høring i Stortingets helse- og omsorgskomité 20. oktober 2016 Prop. 1 S (2016-2017): «Aktivitetsøkningen utover befolkningsveksten og kvalitetsforbedring er betalt av de ansatte i sykehusene gjennom kontinuerlig omstilling. Fortsetter denne utviklingen, vil tilliten til det offentlige helsevesenet svikte og det todelte helsevesenet vokse fram. Da lar vi ulikhetene fortsette å øke: Stadige krav om innsparing og effektivisering, uegnede sykehusbygg, høyt belegg, stort arbeidspress og for lite tid til pasienten vil forsterke denne utviklingen ytterligere. Det er både realistisk og mulig å legge til rette for mer bærekraftig økonomisk drift av sykehusene, hvor «overskudd» ikke må genereres ved kutt i pasientbehandlingen for å gjøre nødvendige investeringer.»

Egenfinansiering kom allerede i 2002

I forbindelse med etablering av helseforetaksmodellen måtte alle helseforetak i landet kutte minst 500 millioner kroner hver. I dag foregår det fremdeles en storstilet innsparing og dramatiske kutt av stillinger og pasientsenger, samt forslumming av sykehusbygg for å finansiere nye sykehusbygg.

I tillegg kommer store utlegg for sykehusene ved at kompensasjon for den økonomisk kostnadskrevende helseforetaksmodellen er fjernet. På toppen av alle ekstrautgifter kommer egenfinansiering til nye sykehusbygg og til avdrag og renter på byggelån. Knallhard «effektivisering» med krav om «økonomisk bæreevne og gevinster» fører også til en uheldig sentralisering av sykehus.

Styreleder Gjedrem i Helse Sør-Øst bør se nærmere på den tunge belastningen som påføres pasienter og personell ved at sykehusene i Helse Sør-Øst tvinges til innsparinger for egenfinansiering – trolig langt over bæreevne og pasientsikkerhet – og som fører til urealistiske og uheldige resultater for alle!

Mer fra: Debatt