Kultur

Ny ruspolitikk: Et krav som øker i styrke

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kravet om endringer i norsk ruspolitikk bygger momentum. I en nylig undersøkelse gjort av Actis er det om lag 200.000 flere nordmenn som støtter en liberalisering av cannabislovgivningen enn det var for 4-5 år siden.

De er ingen majoritet ennå, men hvor stor må en minoritet av rusbrukere bli før de har krav på demokratiske rettigheter?


Forslaget om avkriminalisering vil bli stilt for FN. Men våre politikere snakker ikke om det. De modigste stemmene i rusdebatten er derfor ikke våre politikere, med hederlige unntak.

Stemmene som fortjener vår ros, er brukerne selv.

Det er de rusavhengige selv, slik som Nini Stoltenberg, deres pårørende og familier som er de viktigste stemmene. De ber for seg selv og sine nærmeste.

Å se folk som har vært tråkket på i årevis likevel heve stemmen og be om nåde for tusende gang, gjør inntrykk.

Cannabispolitikk er ikke heroinpolitikk. Hardcore harm reduction er likevel viktig:


Å aktivt og positivt nekte folk skadereduserene tiltak rettet mot rusbruken sin, er i strid med menneskers rett til helse. Å tvinge folk til å støtte et kriminelt marked fordi de velger noe annet enn alkohol er meningsløst. Dette gjør vi i Norge i dag.

Utstøtelse og utenforskap rammer nær alle som bruker ulovlige rusmidler.

Man fordømmer og dehumaniserer dem under helsepolitiske faner som for lengst har smuldret opp.

Få slutt på mobbing og trakassering av folk som velger et annet alternativ enn alkohol.

Dette vil også tjene politikerne. Hvis vi kan behandle rusmidler prinsipielt, og si at ingen av dem er dårligere eller bedre enn det resultat bruken får, kan det bli slutt på politiske karakterdrap. Det blir ikke lenger mulig å fordømme en politiker ut av stortinget fordi han røyker seg en joint på lørdagen.

Det er ikke aksept av brukerne av rusmidler som er problemet.

Selv om økt aksept alltid skulle føre til økt bruk, er det resultatet av bruken som er interessant. De aller aller fleste håndterer rusmidler i voksen alder. Å fordømme og utstøte dem, dehumanisere dem, fengsle og bøtelegge dem, gjør bruken farlig.

Mye farligere enn bruken i seg selv.

Mer fra: Kultur