Kronikken er skrevet i samarbeid med Åge Klepp, fagsjef næringspolitikk og innovasjon, Norsk Landbrukssamvirke
En ny industriell revolusjon inntar nå matfatet. Norsk jordbruk har alle muligheter til å reise på første klasse i det teknologiske racet som nå for lengst har forlatt perrongen. Teknologien kan bidra til flere sysselsatte, bedre utnyttelse av jorda og høyere verdiskaping. Og ikke minst vil teknologien gjøre landbruket mer miljø- og klimavennlig. Men vi må ha med oss flere i dugnaden.
Vi er inne i en ny industriell revolusjon. Tyskerne kaller dette den fjerde industrielle revolusjon. Mer datakraft, enorme datamengder, sensorer, internett som lar maskiner kommunisere med hverandre, kunstig intelligens og roboter har allerede forandret industrien. Vi har bare sett begynnelsen på denne utviklingen og måten vi produserer mat på vil forandre seg radikalt de neste årene. Landbruket trekkes derfor ofte frem som en av de næringene med størst potensial til å dra full nytte av denne nye teknologien.
Norge som en spydspiss mot et mer klimavennlig samfunn
Det er viktig å ta del i det teknologiske racet umiddelbart. Vi vet at verden må øke sin matproduksjon med 60 prosent frem mot 2050 – og det i et villere og mer utfordrende klima. Det vil bli krevende, men livsnødvendig. Ny kunnskap og teknologi kan gjøre det mulig å dra nytte av disse endringene på en positiv måte gjennom vanskelige, men nødvendige omstillinger. Norge kan gå foran som en spydspiss.
Bonden trenger nye verktøy for å kunne produsere mer og bedre mat i et mer uforutsigbart klima. Klimaendringene har allerede forrykket og forringet stedbunden kunnskap om matproduksjon. Ervervet kunnskap gjennom generasjoner om såing og høsting er ikke lenger like mye til hjelp når sesongen har blitt forlenget i begge ender.
Norsk jordbruk har spesielt gode forutsetninger til å være langt fremme i dette nye teknologiske hamskiftet. Norske bønder har tradisjon for å være omstillingsvillige og innovative. En tredjedel av norsk melk blir nå melket av roboter. Få om noen land kan vise til lignende tall. Om næringen, politikerne og forskerne forener sine krefter, kan vi i lille Norge være best i klassen, i for eksempel å bruke roboter ute på jordet.
Roboter gjør at vi kan unngå sprøyting på maten vår
Norsk matproduksjon kan altså bli mer bærekraftig ved å ta i bruk ny teknologi. Små og lette roboter som er elektrisk drevet vil ikke ha negative miljø- og klimapåvirkninger. De vil heller ikke ødelegge jorda på grunn av stort marktrykk. En robot er vesentlig lettere enn en traktor og kan komme ut på jordet selv når det er vått. Dette gir en lengre vekstsesong og reduserer risikoen for tap av avling i sesonger med mye nedbør.
Avansert bilde- og sensorteknologi kan gjenkjenne ugress og skadegjørere. Det gjør det mulig å bruke plantevernmiddel utelukkende på det man vil bli kvitt og unngå å sprøyte det vi skal spise. Bruken av plantevernmiddel kan reduseres dramatisk. Det er bra for både forbrukeren og for kloden vår. Gjødsling kan også bli mer nøyaktig enn i dag. Jordprøver gir en god pekepinn på kvaliteten på et jorde. Selv på et avgrenset område kan det være store forskjeller på hvilken type og hvor mye gjødsel som bør tilføres. Like mye gjødsel overalt på et jorde blir nesten alltid feil. Utstyr med GPS og sensorteknologi gir muligheten til å tilføre akkurat nok mengde av den gjødselen som trengs. Presisjonsgjødsling kan øke avlingene. Samtidig minskes sannsynligheten for overgjødsling og avrenning. Men andre ord en vinn-vinn situasjon – det blir mer mat og bedre miljø.
Norsk jordbruk kan eksportere kunnskap om bærekraftig matproduksjon
Norge bør være den internasjonale spydspiss på teknologi knyttet til roboter og presisjonsjordbruk. Skal Norge evne å ta en lederrolle internasjonalt, forutsetter det imidlertid en styrking av jordbruks- og forskningsmiljøer i Norge. Vi har gode forskningsmiljøer innen jordsmonn, klima, robot og presisjonsjordbruk. Disse miljøene må satses på. Dersom vi får til den nødvendige kunnskapsoverføringen fra disse høyteknologiske industriene til landbruket, vil det legge til rette for et nytt industrieventyr der avanserte og presise roboter står helt sentralt. Eksport av teknologi, kunnskap og landbruksmaskiner bør være et naturlig mål for Norge. Vi har kompetansen som skal til. En stor forskergruppe innen robotteknikk bygges blant annet opp rundt miljøet på Ås rett utenfor Oslo.
Det satses stort på å utvikle roboter i jordbruket i mange land. Er det da noen grunn til at lille Norge skal kaste seg inn i denne konkurransen? Svaret er selvsagt ja, fordi vi har småskala jordbruk med særegne utfordringer. Stort og tungt utstyr utviklet for industrijordbruket vil derfor ikke nødvendigvis fungere i Norge. Vi må utvikle våre egne roboter tilpasset det norske klimaet og topografien.
Norge har alle muligheter til å bidra til at verdens matproduksjon blir mer bærekraftig, klimavennlig og at vi samtidig øker matproduksjonen. Dette samfunnsansvaret bør vi ta når vi vet hvilke klima- og miljøutfordringer Norge og verden står overfor. Men da må vi gjøre en kollektiv innsats der politikere, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøene kommer ut på jordet sammen med oss.