Ny barnelov tar mer hensyn til barns beste

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Barneombudet uttalte under høringen om barneloven i Stortinget 5. mai at barneloven ikke bør gi gifte og samboende «delt daglig myndighet» ved samlivsbrudd.

Foreningen 2 Foreldre (F2F) stiller seg spørrende til hennes innbitte motstand mot likeverdig foreldreskap.

FHIs rapport «Foreldre i konflikt og familier i endring» viser at 60 prosent av de spurte barna mellom 7 og 16 år ønsket å bo like mye hos begge foreldre. Kun 14 prosent ønsket ikke å bo like mye hos begge.

Tallene slår fast at de fleste barn ønsker like mye kontakt med begge foreldre. Det bør veie tungt når loven utformes. Når barn føler seg tvunget til å velge én forelder, kan det skape lojalitetskonflikter og mistrivsel.

Det meste av nyere forskning viser at det på gruppenivå er en positiv sammenheng mellom lik botid og barns helse og livskvalitet.

Ingen boordning er best for alle barn. Men med regjeringens lovforslag vil alle foreldre ha avtalefrihet. Det vil si at foreldrene fritt kan avtale bosteds- og samværsordninger som passer best for deres barn i en reorganisert familie.

Hvis foreldrene ikke blir enige, kan retten fortsatt avgjøre hva som er best for barnet i det enkelte tilfelle.

Barneombudet sa at 30 prosent av skilsmissesakene kategoriseres som høykonfliktsaker. En del av årsaken til dette er en konfliktdrivende barnelov.

Dagens barnelov har som prinsipp at den ene forelderen alene får hovedomsorgen for barna når ikke begge foreldre ønsker juridisk likeverd. Dette forårsaker mange foreldretvister.

Regjeringen foreslår at foreldre som går fra hverandre i utgangspunktet skal ha lik juridisk status.

Det er viktig å skille mellom høykonfliktsaker og risikosaker. At foreldre er uenige om bosted og samvær, eller uenig om flytting, betyr ikke at de er farlige for barna sine.

Lovforslaget vil redusere faren for at omsorgsdyktige foreldre skal havne i konfliktdrivende drakamper om barna etter samlivsbrudd.

I lovforslaget er likeverdig foreldreskap fremfor alt et virkemiddel for å trygge barns relasjon til foreldre som flytter fra hverandre. For barn som fødes utenfor ekteskap/samboerskap vil i praksis mor ha hovedomsorgen.

Regjeringen styrker hensynet til barnets beste i ny barnelov. Prinsippet er løftet til rettighetskapitlet i loven og vil gjelde for alle avgjørelser og handlinger som angår barn, ikke bare i domstolen.

Barneombudet sa på høringen at «delt daglig myndighet» ikke bør kunne avtales uten at det er til barnets beste. Det er F2F i prinsippet enig i. Men barnets beste har et skjønnsmessig innhold. Både omsorgskompetente foreldre og domstoler må stå fritt til å vurdere dette i den enkelte sak.

Når det er mistanke om vold og overgrep må barnevernsloven, straffeloven, hjelpeapparatet og rettsvesenet kobles inn. Det er viktig at barn blir trodd. Samtidig må barn og foreldre beskyttes mot påstander om vold som beviselig er feil. Både barn og foreldre må ha rettssikkerhet.

NOVA-undersøkelsen (2023) om vold og overgrep mot barn og unge viser at mødre utøver mer fysisk og psykisk vold mot barna. Løsningen er derfor ikke alltid å gi mor hovedomsorgen.

Foreningen 2 Foreldre mener flertallet av barn er tryggere dersom de har regelmessig samvær med både mor og far, når begge er omsorgskompetente.

Da kan begge foreldre observere barnet og følge opp ved tegn på vold og overgrep.