Hege Ulstein presenterer i Dagsavisen lørdag 11. august en «null hull»-visjon der Stoltenberg og Helge Lund bestemmer seg for å slutte og bore etter olje før ressursene selv sier stopp. Dette i erkjennelse av at atmosfæren og klimaet ikke kan tåle mer CO2. Dette er ikke bare mulig, men nødvendig hvis vi skal ha håp om å overlevere til barn og barnebarn en verden der de kan leve godt og trygt. Oljeselskapene har, som hun sier, imponerende fagmiljøer som lykkes med det meste. Alle hindringer overvinnes, alt får de tak i. Det er en teknisk kyndighet og en pionerånd som kunne vært brukt til å skape et virkelig taktskifte for en grønnere økonomi. Det kunne til og med vært god butikk - behovet er enormt, og markedene finnes over hele verden.
Men alt de tenker på er å pumpe opp mer av «det svarte gull» til siste dråpe, uansett konsekvenser for klima og miljø. Vi i Besteforeldreaksjonen har bred oppslutning bak kravet om å trekke Statoil ut av tjæresandprosjektet, uten resultat. Det er en forretningsmessig avgjørelse, sier Statoil-styret. Det er slikt som Staten ikke kan blande seg i, sier regjeringen, som stadig vekk forkynner at ikke noe er viktigere enn å stoppe den globale oppvarmingen. Ulstein tror ikke noe vil skje før vi står på kanten av stupet. Hvis hun har rett, vil ingen noen gang kunne tilgi vår generasjon. Som foreldre og besteforeldre og opplyste mennesker, er det vår fordømte plikt å kreve en radikal kursendring - i tide. Derfor har Besteforeldreaksjonen tatt initiativ til kampanjen «Klimavalg 2013». 34 organisasjoner er allerede med.
Vi vil ikke passivt se på at «vår tids største utfordring» fortsetter som en tom floskel, som hver gang det gjelder kommer i skyggen av veier, skatter og lokalsykehus. Slike saker er selvfølgelig viktige nok, og ingen kan forvente at velgerne skal være konstant mobilisert rundt tidens store og avgjørende spørsmål. Men noen ganger må vi, både politikerne og vi som borgere, løfte blikket. Dette er en slik gang.